KOMMENTAR: Få ingeniører i politikken

Teknologer vil prege samfunnsutviklingen – selv om de ikke sitter i regjeringen

Ingeniørene må ikke nødvendigvis sitte i regjering for å påvirke samfunnsutviklingen, skriver magasinredaktør for Teknisk Ukeblad, Tormod Haugstad.

Elon Musk har ved hjelp av ny batteriteknologi og dyktige ingeniører klart å endre bilindustrien i løpet av ti år, skriver Tormod Haugstad.
Elon Musk har ved hjelp av ny batteriteknologi og dyktige ingeniører klart å endre bilindustrien i løpet av ti år, skriver Tormod Haugstad. (Foto: Reuters)

Ingeniørene må ikke nødvendigvis sitte i regjering for å påvirke samfunnsutviklingen, skriver magasinredaktør for Teknisk Ukeblad, Tormod Haugstad.

TUs nye nettsted Karriere360 skrev nylig at det blant 99 personer i regjeringsapparatet var bare en sivilingeniør, en ingeniør og en skipstekniker. Etter at Frp trakk seg fra regjeringen Solberg, er det bare to teknologer i den nye treparti-regjeringen. Tidligere eldreminister Terje Søviknes er utdannet ingeniør i akvafag. Landets nye fiskeri- og sjømatminister, Geir-Inge Sivertsen er utdannet sivilingeniør i bygg.  Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen fra Høyre, er utdannet skipselektriker.

På Stortinget er ikke situasjonen bedre. Der har bare fem av 169 representanter ingeniørbakgrunn, mens fire er utdannet innen realfag eller teknologi. En representant, Marianne Synnes i Høyre, har doktorgrad i molekylær cellebiologi.

Nito-president Trond Markussen sier at «ingeniørene liker å sitte på kontoret, helst med døra igjen, og regne, forske og tenke ut teknologi». Han vil at flere ingeniører bruker stemmen sin i det offentlige rom.

Les også

Får ikke lenger sitte i fred på kontoret

Nå er det stadig færre teknologer som får sitte i fred på eget kontor. Digitalisering og tverrfaglig gruppedynamikk uten fast plass i kontorlandskapet preger de fleste bedrifter.

Her er tre grunner til at ingeniører ikke vil inn i politikken:

  1. Politisk debatt dreier seg mer om retorikk enn fagkunnskap.
  2. Teknologer har høy kompetanse innen sitt fagfelt og liten interesse for partipolitikk.
  3. For en teknolog som har en godt betalt jobb i næringslivet, frister ikke en frivillig innsats med politiske verv.

Både Nito og Tekna har opplevd en fantastisk økning i antall medlemmer de siste 20 årene – med et par unntak under den såkalte dot.com-krisen i 2001, finanskrisen i 2008 og oljeprisfallet i 2014. Foreningene ønsker å påvirke samfunnsdebatten, men har for få sterke stemmer utenom presidentene.

Les også

Teknologer vil prege samfunnsutviklingen

Her er tre muligheter for å få flere teknologer inn i politikken:

  1. Klimakrisen krever ny teknologi fra alle fagområder. De politiske partiene trenger teknologer for å utforme en troverdig klimapolitikk.  
  2. Det grønne skiftet preger nesten alt næringsliv. Teknologiutvikling for bærekraft vil dominere utdanning og forskning de neste tiårene. Aldri har det blitt startet så mange nye bedrifter av teknologer som nå.
  3. Noen av våre største industribedrifter ledes av teknologer. De vil kunne bidra til rekruttering av flere ingeniører til styrer, bedriftsforsamlinger, utvalg og råd.

Min påstand er at samfunnsutviklingen vil preges mer av teknologer enn av økonomer de neste tiårene

Min påstand er at samfunnsutviklingen vil preges mer av teknologer enn av økonomer de neste tiårene. Verdens mest kjente ingeniørhelt, Elon Musk, har ved hjelp av ny batteriteknologi og dyktige ingeniører klart å endre bilindustrien i løpet ti år. Elektrifiseringen av transportsektoren er i første rekke Musks fortjeneste, ikke politikernes. Men han hadde ikke klart det uten politiske kontakter i land etter land, nå sist i Kina der forøvrig presidenten, Xi Jinping, er utdannet kjemi-ingeniør og jurist.

Eller ta Gunnar Randers, fysikeren som i 1939 samarbeidet med Albert Einstein. Etter krigen forsto Randers betydningen av politikk. Han fikk regjeringen Gerhardsen med på å bygge atomkraft i Norge. De to forskningsreaktorene på Kjeller og i Halden har bidratt til hundrevis av milliarder i verdier for norsk industri før de etter 60 års drift skal dekommisjoneres.

Det trenger altså­­­­­­­­­ ikke være teknologens stemme i en politisk organisasjon som betyr mest. Viktigere er evnen til å drive gjennom teknologiprosjekter, skape arbeidsplasser og delta i samfunnsdebatten.

Les også