KOMMENTAR: NTNU Technology Transfer Kahoot 

Kahoot brukte 9 år på å gå i pluss. Innovasjonsevnen til universitetene må bli bedre

Læringsspillet Kahoot går for første gang i pluss. Det er ni år siden NTNU-professor Alf Inge Wang og masterstudent Morten Versvik startet utviklingen av det kunnskapsbaserte spillet.

Kahoot er blitt en verdenssuksess, men først etter ni år begynner selskapet å tjene penger. Dessverre fikk NTNU bare i underkant av to millioner kroner tilbake da aksjene ble solgt.
Kahoot er blitt en verdenssuksess, men først etter ni år begynner selskapet å tjene penger. Dessverre fikk NTNU bare i underkant av to millioner kroner tilbake da aksjene ble solgt. (Foto: Kahoot)

Læringsspillet Kahoot går for første gang i pluss. Det er ni år siden NTNU-professor Alf Inge Wang og masterstudent Morten Versvik startet utviklingen av det kunnskapsbaserte spillet.

Spillet har nådd over en milliard brukere i skoler og bedrifter over hele verden, men har ikke tjent penger før nå. Etter å ha startet med abonnement, har selskapet fått over 100.000 betalende brukere, blitt børsnotert og fått en markedsverdi som nærmer seg åtte milliarder.

Det kan bli et økonomisk eventyr. For NTNU er dette eksempelet på at et oppstartselskap kan få kommersiell suksess når resultatet av god forskning blir skalert. Dessverre er det ikke mer penger å hente da NTNU Technology Transfer solgte alle sine aksjer i 2014. En del av overskuddet på nær to millioner kroner ble da overført til Alf Inge Wangs fagmiljø som en gave.

Om TTO-ene ligger innenfor universitetssystemet er det ikke gitt at samarbeidet med næringslivet blir lettere eller tettere

Forskningsinstituttet Simula Research Laboratory som eies av Kunnskapsdepartementet, publiserte i fjor høst en rapport om den norske ordningen med offentlige teknologioverføringskontorer (TTO-er). Disse kontorene har ulike navn, for eksempel NTNU Technology Transfer, Invent2 ved UiO og Vestlandets Innovasjonsselskap (VIS) ved UiB. I rapporten så Simula på de offentlige pengeoverføringene til disse selskapene og inntektene som TTO-ene får fra selskapene der de har eierandeler. Konklusjonen var at TTO-ene ikke har klart å skape økonomiske verdier og at de burde avskaffes.

Rapporten har utløst en heftig debatt om universitetenes økosystem for innovasjon. TTO-ene ble opprettet dels for å sikre universitetene immaterielle rettigheter til sin egen forskning, dels for å gi inntekter tilbake til universitetene og fagmiljøene når forskningen ble industrialisert.

Direktørene ved flere av TTO-ene mener Simula har «bommet grovt» med metode, utvalg og presisjonsnivå. En sentralt plassert kilde kaller rapporten «et makkverk». Simula har besøkt syv europeiske universiteter, samt Cern. Disse har organisert seg ulikt, men generelt har de etablert en intern enhet som håndterer eierskap og opphavsrettigheter (IP).

Det er ingen uenighet om at universitetene må bli bedre på innovasjoner. Å bidra til mer verdiskaping og flere arbeidsplasser er en del av samfunnsoppdraget. Problemet er at dagens økosystem ikke er effektivt nok.

Ved NTNU er det gjort organisasjonsendringer for å øke innovasjonstakten. En egen prorektor-stilling for nyskaping er opprettet. Og de har ansatt 15 innovasjonsledere rundt omkring på fakultetene. Disse skal oppmuntre ansatte og studenter til å komme med ideer til forskning som kan patenteres og kommersialiseres i TTO-regi. I tillegg har man NTNU Discovery som gir økonomisk støtte opp til en million kroner til forprosjekter før etablering av bedrift.

Noen oppfinnelser krever mange års kostbar utvikling med tester og sertifisering. Det gjelder for eksempel slangeroboten Eelume eller kreftvaksiner fra Vaccibody. Det akademiske miljøet har godt av en tøff debatt om innovasjonsstyrken. TTO-ene skal ikke være profittmaskiner, men de må utfordres på effektivitet.

Om TTO-ene ligger innenfor universitetssystemet er det ikke gitt at samarbeidet med næringslivet blir tettere. Viktigere er flere insentiver til forskere. De må få tid og lønn for å jobbe med industrialisering. Og de må lære av de som lykkes. Som Kahoot.

Les også