KOMMENTAR: Norwegian-krisen

Når styret og ledelse blir forelsket i egen strategi, går det fort galt

Ufattelige verdier er barbert bort fordi tidligere ledelse og styre var forelsket i sine egne tanker og planer, skriver Tor W. Andreassen

På mindre enn ett år har styret med andre ord verdifrarøvet aksjonærene ufattelige 10 milliarder kroner, skriver innsender
På mindre enn ett år har styret med andre ord verdifrarøvet aksjonærene ufattelige 10 milliarder kroner, skriver innsender (Foto: John Cameron / Unsplash)

Ufattelige verdier er barbert bort fordi tidligere ledelse og styre var forelsket i sine egne tanker og planer, skriver Tor W. Andreassen

Norwegians ledelse har kjempet gjennom påsken 2020 for å unngå konkurs. Mens det er ingenting styret eller Jacob Schram kan gjøre med Covid-19 krisen eller at etterspørselen falt på bakken over natten, kunne styret i mai 2018 gjort mye for å opprettholde aksjonærverdiene. La meg utdype.

Mange vil tilskrive Norwegians vekststrategi, flybestillinger, opplåning og Covid-19 som hovedårsak til dagens situasjon. Jeg er ikke uenig i dette, men vil peke på at dersom styret og/eller Bjørn Kjos hadde akseptert IAGs første, andre, eller tredje tilbud, hadde aksjonærene hatt en helt annen situasjon i dag.

Bud på 10,6 milliarder i 2019

Men styret mente noe annet. I et DN-intervju 8 mai 2018 uttalte Bjørn Kjos at det er for tidlig å selge nå. I samme intervju sier han: «Vi kommer snart til å vise frem til generalforsamlingen og aksjonærene hva vi ser for oss av finansielle mål i 2019 og 2020. Da tror jeg de fleste vil skjønne at vi er lavt priset i dag.» Kjos og styret holdt fast i denne oppfatningen. 

Jeg sitter igjen med en følelse av at Kjos og styret var forelsket i selskapet og i sin egen strategi, og ikke tenkte på hva som var best for aksjonærene

5. juli 2019 rapporterte avisen e24.no at IAG, eierselskapet til British Airways, hadde lagt inn et tredje og siste bud på Norwegian. Budet verdsatte selskapet til 10,6 milliarder kroner. Det var mer enn det dobbelte av børsverdien av selskapet samme dag.

Ved inngangen til påsken var aksjen notert til vel åtte kroner – noe som gir en selskapsverdi på litt over 1 milliard. Ved børsåpning etter påsken 14. april er selskapets aksjer ned 36 prosent og notert til omlag fem kroner stykk mens hovedindeksen steg med neste 2 prosent.

På mindre enn ett år har styret med andre ord frarøvet aksjonærene ufattelige 10 milliarder kroner.

Et skritt nærmere konkurs

Nå har den nye ledelsen og styret innkalt til ekstraordinær generalforsamling for å vedta konvertering av gjeld til egenkapital og tilrettelegge for nok en emisjon. Ledelsen ber småaksjonærene bli med videre mot en lysere fremtid. Dersom dette går igjennom vil aksjonærene tape 96 prosent av sine verdier. Rådet fra Nordnet-økonom Mads Johansen til småaksjonærene er at de bør selge straks børsen åpner etter påsken. Norwegian er da ett skritt nærmere konkurs.

Les også

NHH-kollega, professor Tore Johnsen, uttaler i et DN-intervju 12. april at kreditorene (og aksjonærene) bør gå med på kriseplanen da det ville være feil å slå selskapet konkurs nå som ingen ønsker å kjøpe selskapets 130 fly. Her mener jeg at Johnsen tenker feil når han mener at passasjertransport er eneste anvendelse. Både FedEx og Amazon ville være gode kandidater for å ta over nesten nye fly for sine logistikkoperasjoner.

Forelsket i selskap og egen strategi

Det er lett å være etterpåklok og det er vanskelig å spå om fremtiden. Likevel sitter jeg igjen med en følelse av at Kjos og styret var forelsket i selskapet og i sin egen strategi, og ikke tenkte på hva som var best for aksjonærene. I dag, to år etter, vet vi at konkurs ikke er usannsynlig.

Vi vet også at aksjonærene har opplevd en verdifrarøving bare overgått da staten 30 mars 1993 skrev ned DNBs aksjer til null, og dermed utraderte aksjonærenes verdier. I tilfellet Norwegian er det styret som har gjort det samme ved å bli forelsket i sin egne tanker og planer.

Les også