KOMMENTAR: Er norsk maritim bransje tregest i klassen?

Maritim næring mangler kvinner ved roret

Vi kan riste på hodet over at det tok 125 år før Hurtigruten fikk sin første kvinnelige kaptein. Men vi må også gi kred for at det faktisk skjer, skriver Teknisk Ukeblad Medias ansvarlige redaktør, Jan M. Moberg.

Illustrasjonsbilde fra en gang da hurtigruteskipet Kong Harald la i Trondheim i 2017.
Illustrasjonsbilde fra en gang da hurtigruteskipet Kong Harald la i Trondheim i 2017. (Bilde: Wiki Commons 3.0/Shisha-Tom)

Vi kan riste på hodet over at det tok 125 år før Hurtigruten fikk sin første kvinnelige kaptein. Men vi må også gi kred for at det faktisk skjer, skriver Teknisk Ukeblad Medias ansvarlige redaktør, Jan M. Moberg.

Norsk skipsfartsnæring har aldri vært kjent for å ha mange kvinner ved roret. En fersk undersøkelse viser tvert i mot at næringen sliter med å nå akseptable nivåer i tiden vi lever i.

Undersøkelsen er gjort av Norges Rederiforbund og skal legges frem i slutten av måneden. Resultatet forteller at det fortsatt er menn som leder både selskap og skute til sjøs. Kun 15 prosent av lederposisjonene i de 87 (av totalt 150) medlemsbedriftene som inngår i undersøkelsen tilhører kvinner. Også på styrenivå er tallet kun snaut 15 prosent. 

Til sjøs er andelen kvinner enda lavere. Kun syv prosent om bord er kvinner. 

Adm. dir. Harald Solberg i Rederiforbundet legger seg flat. – Vi har gjort for lite, sier han, og legger til: – Når vi ser på totaliteten er tallene for dårlige og derfor ønsker vi nå å sette i gang et mer systematisk arbeid, svarer han, og forteller at de har nedsatt en arbeidsgruppe som hadde sitt første møte denne uken.

Denne uken, sa du? I 2020?

For næringens egen del er det å håpe at ikke alle prosesser i Rederiforbundet går like tregt. 

Les også

Hurtigruten bedrer - på land

Blant de som forsøker å fornye seg er Hurtigruten. Vi tror på administrerende direktør Daniel Skjeldam når han sier at det er vanskelig å få rekruttert nok kvinnelige kandidater til lederjobber til sjøs. Og vi tror på ham når han sier at de jobber med saken.

Tross alt har selskapet bedret mangfoldet på ledernivå i konsernet. Og Skjeldam er selv tydelig på at nettopp dette har bidratt til at Hurtigruten har hatt den formidable utviklingen selskapet har hatt de siste årene. – Mangfold er lønnsomt, fremholder han. 

Konsernet har imidlertid ingen kvinner i styret. Men det vil endre seg når Hurtigruten en gang blir børsnotert, noe som har ligget i kortene i mange år allerede. Da vil lovverket sørge for et minimum av mangfold der også.

En milepæl ble likevel nådd i fjor, da nettopp Hurtigruten fikk sin første kvinnelige kaptein på 125 år. Kaptein Maryann Bendiksen brøt da virkelig gjennom glasstaket. Vi kan riste på hodet over tiden det tok. Men må også gi kred til Skjeldam & Co for at det faktisk skjer. 

Overvekt av "hannskip" 

Vi forstår at navngivingen av skipene til Hurtigruten følger en mal. Valget av historiske navn på skipene kan likevel fortelle litt om historiens mannsdominans. Selskapet har (i følge egen hjemmeside) 19 skip. Seks av disse har personnavn. Av skipene med personnavn, er det kun ett skip kvinnenavn: Maud. 

Det ansees dårlig karma å endre navn på skip. Forhåpentligvis vil også dette derfor kunne endres ved kommende nybygg. Å få flere skip med kvinnenavn vil være som kosmetikk og regne, vil noen kanskje innvende. Joda. Men situasjonen sier likevel noe om hvor mannsdominert historien til norsk maritim næring er. og utfordringen med å øke mangfoldet er større enn hva et enkelt rederi kan utrette alene.

Her må nok alle mann, og ikke minst kvinnene, til pumpene.

Det store spørsmålet vi sitter igjen med fra undersøkelsen til Rederiforbundet, er likevel hvordan det ville sett ut om alle de 150 medlemsbedriftene hadde svart på undersøkelsen.

Med litt ettertanke ville det slett ikke overrasket oss om Hurtigruten faktisk ligger i front med å fornye bransjen. 

Les også

Menn må velge kvinner - og kvinner må rekke opp hånda

Det hele koker ned til den generelle betraktningen i mannsdominerte bransjer og miljøer: Menn må bli flinkere til å endre gamle og satte vaner, perspektiver og kulturer. Vi må bli flinkere til å velge de som ikke nødvendigvis ligner helt på oss selv.

Og kvinner må bli enda flinkere til å rekke opp hånden når det byr seg en mulighet. 

PS: Teknisk Ukeblad Media AS jobber selv med å bedre mangfoldet i både organisasjon og ledelse. I strategisk ledergruppe er det kun en kvinne, som gjør at andelen er 25 prosent. I selskapets styret er andelen kvinner/menn nå 50/50, blant annet fordi to av styremedlemmene er ansatterepresentanter - og kvinner.

Les også