Kjell Nordstrøm om livslang læring

Ledelsesekspert: – Vi tenker helt feil om utdanning. Læring er et livslangt prosjekt

Det blir store endringer. Vi har snakket med framtidsforsker Kjell Nordstrøm om hvilken rolle utdanning og livslang læring vil få.

Ledelsesekspert og framtidsforsker Kjell Nordstrøm.
Ledelsesekspert og framtidsforsker Kjell Nordstrøm. (Foto: Speakersnet)

Det blir store endringer. Vi har snakket med framtidsforsker Kjell Nordstrøm om hvilken rolle utdanning og livslang læring vil få.

– Da jeg studerte til ingeniør lærte jeg å programmere, men alle programmeringsspråkene jeg lærte den gangen er utdaterte nå. Ubrukelige! slår Kjell Nordstrøm fast. 

– Samtidig - siden jeg har lært å programmere ville jeg nok lettere kunne lære nye programmeringspråk og dermed oppdatere meg. Det vil si at all tiden jeg den gang brukte på å lære programmering ikke er verdiløs - men heller ikke den beste anvendelsen av tiden. Videre sier dette noe om kunnskap, etterutdanning og behovet for å tenke nytt rundt utdanning.  

Nå er det ikke som ingeniør Nordstrøm er best kjent. 

Han er økonom og forfatter av bøkene “Funky Business” og” Karaokekapitalismen”. 

Han er også kåret til en av verdens mest innflytelserike “managment thinkers” og er en populær foredragsholder og erklært ekspert på framtidens arbeidsliv og ledelse, og de store endringene som skjer. 

Og i de endringene er utdannelse sentralt.

– Vi tenker helt feil om utdanning, mener Nordstrøm. 

– I dag er det sånn at man tar en tung, lang utdanning helt i starten, og så fyller man på litt ved behov. Men vi burde tenke på livslang læring som pensjon, du begynner tidlig, men tenker langsiktig, fyller på jevnlig og ser læring som et livslangt prosjekt.  

Fleksibilitet og flexicurity 

Nordstrøm er kritisk til utviklingen vi har sett de siste tiårene, der stadig flere tar stadig lengre og stadig høyere utdannelse. 

– I Norden har vi sett en akademisering av alle områder. På syttitallet var det cirka 10 prosent som gikk videre fra videregående til universiteter, i dag er det nær 50 prosent i Sverige, sikkert tilsvarende i Norge. Vi har møtt endringene i arbeidslivet med å bare legge mer og mer til utdanningene, i stedet for å tenke nytt. 

Men samfunnet trenger ikke halvparten akademikere. 

– Akademikere er helt topp i yrker som krever akkurat den tankegangen og kompetansen, men det er så mange yrker som ikke gjør det, sier Nordstrøm.

Det vi vet vi vil trenge framover er praktiske skills, bygg, anlegg, ventilasjon, programmering. Ta å legge rør, det er en sofistikert oppgave og krever kunnskap, men ikke nødvendigvis akademisk refleksjon, det å kunne sitte å filosofere over “å legge rør”

– I Sverige har vi en greie nå der man skal legge om politiutdanningen så den blir mer “akademisk”, mer teoritung, mindre praksis. Logikken er at mer teori vil heve statusen på studiet, og dermed vil flere studere det. Men er politiarbeid akademisk? Er det det man trenger for å gjøre en god jobb som politi? 

Han understreker at dette er et særlig nordisk fenomen.

– I Tyskland, det mest kraftfulle industrilandet i Europa, har man en helt annen innstilling til hvordan man lærer ferdigheter, mye mer praktisk rettet. 

Et annet trekk ved Norge og Sverige som har bidratt til utviklingen er det strenge stillingsvernet, mener Nordstrøm. 

– I Norge og Sverige er det vanskelig å si opp noen. En konsekvens av det er at bedriftene blir risikoaverse, de tror de “safer” med å ta inn noen med master selv om stillingen kanskje ikke krever det. Så da får du den situasjonen at du må ha en master for å kjøre truck. 

– Det er så mange kurs og courses, og alt mulig rart der ute nå og mye er helt verdiløst.

For de med master som har lagt ned masse tid og energi på studiene vil det si at man kommer ut i et arbeidsliv der oppgavene er noe helt annet enn de er trent for. Og de uten lang utdanning får ikke en sjanse, selv om de sikkert kunne gjort en god jobb. 

– I Danmark har man løst dette ved en “Flexicurity” modell, der det er langt lettere å ansette og si opp folk fordi staten tar risikoen, sier Nordstrøm, som mener det er en bedre, mer fleksibel og framtidsrettet ordning.

Finn din unike fagkombinasjon

Dagens praksis gjør også at unge må ta et veldig viktig valg veldig tidlig.

– Det er et utrolig urealistisk å skulle bestemme «hva du skal bli» når du er 19 -20. Pluss på at vi selger inn til de stakkars ungdommene at de skal følge hjertet og studere noe de liker, sånt endrer seg fort. Med kortere utdannelser ville det vært mindre konsekvenser av å velge feil. 

Nordstrøm skisserer et utdanningssystem der man starter med kortere utdannelser med fokus på det grunnleggende, det vi vet kommer til å bestå og være relevant også i framtiden. For ingeniører kan det for eksempel være naturfag og utregninger. Og man skal ikke undervurdere hva man kan få lært på to år. 

– Da jeg studerte var det rundt tre år som var vanlig. På to-tre år får du lagt et grunnlag, deretter bygger man på og spesialiserer seg når man ser hva man faktisk vil trenge. Som med Lego, du bygger moduler til noe som blir ditt helt eget. 

Nordstrøm har tidligere rådet ungdom til å finne unike kombinasjoner av fagområder, basert på det du er god på og interessert i. Medisin-teknologi eller ingeniør-musikk kan være eksempler på det han kaller bindestrekskombinasjoner, som han mener kan gi deg en ekstremt kraftfull beskyttet unik plass i arbeidslivet. 

Teknologi og internasjonalisering fører til et enormt tilbud i utdannelser, og nye måter å lære på. Samtidig vil det føre til økt behov for kuratering og verifisering, tror Nordstrøm. 

– Det er så mange kurs og courses, og alt mulig rart der ute nå og mye er helt verdiløst.

– I tillegg har du et økende problem med direkte svindel. I Sverige har vi hatt situasjoner der «sykepleiere» har fått jobb med falske papirer, de har faktisk ikke utdannelse i sykepleie det hele tatt. Det vil bli viktigere å verifisere at du har den utdannelsen du sier du har. Og så er det, når tilbudet blir så stort og uoversiktlig, en fordel i å ha utdannelse og kurs fra kjente institusjoner man vet har kvalitet i utdanningen, som NTNU, BI, LSE. 

Han har ikke særlig tro på selvstudium. 

– Mennesker er notorisk dårlige på «selvlæring», ler han. – Vi trenger struktur, en organisert motpart som kan kuratere og sørge for at vi lærer riktig. Det er som en sånn treningsklasse, en Zumbaklasse. Se for deg den uten instruktør, det blir bare kaos. Folk kommer til å skade seg… eller lære feil i dette tilfelle. 

Les også

Ting tar tid 

Nordstrøm har vært førsteamanuensis og foreleser ved Handelshøyskolen Stockholm, og sett endringene i utdanning fra innsiden.  

– Når begynte du å tenke at vi trenger en forandring på feltet? 

– Jeg har tenkt det lenge. På Handelshøyskolen er allerede videreutdanning på størrelse med grunnutdanning når du ser på antall timer og omsetning. Det vokser fram et mønster: Du er i jobb. Etterhvert vil du trenge ny kunnskap for å gjøre jobben. Arbeidsgiver sender deg på kurs. Bedriften betaler og du legger i tid. Du får kompetanse, som bedriften drar nytte av. Det skjer allerede - men vi må forstå det samspillet og legge bedre til rette for det så det skjer på en god måte. 

Utviklingen er altså i gang - men hva er tidsperspektivet? 

– Ting tar tid. Det er anslått at det tar cirka 30 år fra noe er anerkjent vitenskapelig til endringen er på plass i samfunnet. 

– Det var lenge.

– Ja - vi har en «time-lag» mellom realitetene og hvordan vi tenker rundt det. I storbyene er halvparten av innbyggerne enslige, men vi tenker fortsatt på «mamma-pappa-barn» som normalen. Vi har gamle bilder og idealer i hodet vårt av hvordan ting «skal være» - selv om vi har kunnskap som sier noe annet - og det ser vi også på arbeidsliv og utdanning. 

Han råder folk til å ta en proaktiv rolle framover. 

– Man bør ha en plan for karrieren gjennom livet. Som med pensjon, mange tenker nok at «det løser seg», men det er ditt ansvar. 

De neste årene vil vi se store endringer, ettersom AI vil ta over stadig flere oppgaver.

– Det ser ut til at AI vil ta over rutineoppgaver, sånne «midt på treet» oppgaver. Det kommer nok nye jobber, men vi vet jo ikke hva. Hvordan kunne man vite at man burde utdannet seg til game-designer eller influencer for ti år siden?  

Men ingen grunn til bekymring.

– Gjort riktig kan utviklingen bli en inngangsport til et bedre og mer gledesfylt arbeidsliv, avslutter Nordstrøm. 

Les også

Kompetanse mister verdi raskere 

I følge HR Norge er halveringskompetansen på kompetanse under fem år. Altså vil det du lærte på kurs eller i utdanning miste verdi stadig fortere.

I en artikkel i Dagbladet sier HR Norge-leder Even Bolstad at det ikke lenger har noe for seg å tenke «ja, jeg skal pensjoneres som vindkraftingeniør» helt i begynnelsen av karrieren. 

– En yrkeskarriere vil inneholde mange muligheter, selv om vindkraftingeniør sannsynligvis er et sjakktrekk, sier Bolstad:

– På samme måte som oljeingeniørene kan brukes til vindkraft kommer fremtidens vindkraftingeniører til å ha store muligheter til å gå videre i stadig nye spor. 

Man må ha basiskompetanse på plass og samtidig være nysgjerrig.

Mer utdanning på nett

2020 blir året vi vil se et kulturskifte, fra transaksjonell til livslang læringskultur, spår Anant Agarwal , leder for utdanningsplattformen EDx og MIT-professor i elektrisk ingeniør og datavitenskap (electrical engineering and computer science).

Fram til nå har etter- og videreutdanning stort sett skjedd ved at et selskap ser at en ansatt mangler visse kunnskaper, sørger for at de får den kunnskapen, og fortsetter å jobbe for å nå målene sine. 

Men i 2020 vil selskaper begynne å prioritere mennesker over kortsiktig profitt, skriver Argawal i et innlegg på Forbes fra januar i år. Dette er tiåret vi vil få en mer holistisk tilnærming til læring, og se det som en konstant del av arbeidslivet. 

Andre trender vi vil se er at selskaper vil investere mer i etter og videreutdanning, og en markant økning i lavere grads utdanning tatt online.

Les også