Garderober for kvinner i byggebransjen

Kvinnegarderober på byggeplasser: Hun har sett en god del mannerumper

– Egen garderobe handler ikke om likestilling, egentlig, sier maler Ine Nordahl.

Maler Ine Nordahl har skiftet mye hjemme etter arbeidstid.
Maler Ine Nordahl har skiftet mye hjemme etter arbeidstid. (Foto: Kjersti Flugstad Eriksen )

– Egen garderobe handler ikke om likestilling, egentlig, sier maler Ine Nordahl.

I 13 år har Ine Nordahl jobbet i den mannsdominerte byggebransjen som maler. Nå har Oslo kommune innført noe hun har kjempet for: Egne garderober for kvinner.

Entreprenører må sørge for at begge kjønn har låsbare garderober med dusj og toalett når Oslo kommune er byggherre.

Fra 1. januar i år krever også Statsbygg separate garderober for kvinner og menn på alle byggeplasser. Kravet blir tatt inn i konkurransegrunnlaget for alle Statsbyggs byggeprosjekter.

Ønsker verdige forhold

For Nordahl er det viktig å understreke at det handler om rettigheter hun vil at alle skal ha.

– Det handler ikke om likestilling, egentlig. Det handler om at vi er mennesker som vil ha verdige forhold der vi jobber.

Nordahl mener det er et gode for både kvinner og menn. For hun har opplevd at menn skvetter når hun kommer trampende inn i garderoben.

– Hvor mange mannerumper har du sett på arbeidsplassen, ufrivillig?

– Haha, det er mange! Jeg har egentlig sett det meste, inkludert boksershortser, rørleggersprekker og bare overkropper, sier Nordahl.

Les også

Ikke dusjet, skiftet eller gått på do

Hun har selv vært eneste kvinne på en arbeidsplass og latt være å kreve et eget sted å dusje og skifte. Hun har til og med latt være å drikke vann for å slippe å måtte gå på do på en byggeplass.

Kvinneandelen i  bygge- og anleggsvirksomhet var på omtrent 10 prosent i 2019, ifølge SSB. Bransjen har 205.000 menn og 21.000 kvinner.

– Jeg tror de fleste jentene føler seg som en ekstra kostnad hvis de krever egen garderobe. De føler at de er til bry, så da velger de å ikke ta den kampen, sier Nordahl.

Hun er veldig glad for Oslo kommunes krav som byggherre.  

– Det beste hadde vært om det var et krav i arbeidsmiljøloven.

Selv startet hun med å skifte inne på toaletter på byggeplassene som lærling. Hun låste døra, la ned dolokket og skiftet. Helt til hun fant ut at hun ikke gadd det.

Likevel blir hun stresset. Hun forter seg å skifte når garderoben er tom.

– Det er litt sånn at T-skjorta er feil vei, men samme det.

Statsbygg: Små ekstra kostnader

Statsbygg fikk en rekke innspill fra kvinner som jobber på byggeplasser, også fra Ine Nordahl, som besøkte dem i fjor høst.

Kommunikasjonsdirektør i Statsbygg Hege Njaa Aschim sier at innspillene gjorde innrykk.

– De må få slippe å gå kanossagang forbi masse karer som kanskje er en god del eldre enn deg, har helt andre holdninger og viser det med både ord og fakter, sier Aschim.

Hun mener det er ekstra viktig å ta vare på de gruppene som er i mindretall på en arbeidsplass, og på byggeplassene er det kvinner.

– Det betyr veldig mye å snakke med dem som har direkte erfaring. Det bekreftet det bildet vi hadde dannet oss, og den dialogen var veldig verdifull, sier Aschim.

Hun understreker at det var mange av Statsbyggs byggeplasser som hadde gode garderobeforhold fra før, og noen som satte i gang umiddelbart da Statsbygg innførte kravet i fjor høst.

Akkurat nå anslår hun at Statsbygg er byggherre på rundt 50 byggeplasser der byggeprosessen er i en fase der garderober er aktuelt.

For entreprenørene er det svært små ekstra kostnader ved å sørge for separate garderober.

– Å ha bevissthet omkring dette og planlegge det tidlig nok, er en del av å være byggherre, sier Aschim.

Parole i 8. mars-toget

I år er en av hovedparolene i 8. mars-toget «Kvinnegarderober på alle byggeplasser nå!».

Bak står et kvinnenettverk for kvinnene i bransjen, der Oslo Bygningsarbeiderforening og Rørleggernes Fagforening i Oslo har støttet opp.

Nordahl mener at byggebransjen fortsatt ikke er en bransje der hun vil at hennes ti år gamle datter skal begynne i. 

– Det hadde gått fint å jobbe som eneste kvinne i en stor bedrift hvis mennene hadde backet deg, men sånn er det ikke nå.

Som lærling opplevde hun at noen skrev på dodøra: «Er det noen som har prøvekjørt den nye lærlingen?» Og lenger nede sto telefonnummeret hennes. Og reaksjonen var at verneombudet ba henne male over døra før byggherren så det.

– Det hadde ikke skjedd i dag. Hadde det vært nå, og noen hadde bedt meg om det, hadde reaksjonen vært: Kødder du med meg?

Nå håper hun at egne garderober til kvinner på byggeplasser i hvert fall kan være en start på å beholde de jentene som kommer dit for å gå i lære.

– Jeg ser at mange slutter enten mens de er i lære eller like etter, sier Nordahl.

Les også