KOMMENTAR: Innovasjon i krisetider

Koronakrisen gir muligheter for innovasjon og kompetanseutvikling 

Å stimulere til innovasjon og investere i kompetanse for fremtiden, kan være den smarteste skadebegrensningen man kan gjøre nå, skriver bidragsyter Even Bolstad

Man skal aldri la en stor krise gå til spille – til det representerer den en for stor mulighet til å gjøre ting man ikke har fått til tidligere, skriver bidragsyter Even Bolstad i HR Norge.
Man skal aldri la en stor krise gå til spille – til det representerer den en for stor mulighet til å gjøre ting man ikke har fått til tidligere, skriver bidragsyter Even Bolstad i HR Norge. (Foto: gmast3r/Istock)

Å stimulere til innovasjon og investere i kompetanse for fremtiden, kan være den smarteste skadebegrensningen man kan gjøre nå, skriver bidragsyter Even Bolstad

Under Berlinkrisen holdt John F. Kennedy en av sine legendariske taler. Da fortalte han at at det kinesiske ordet weiji – krise – består av to tegn; «fare» og «mulighet». Det er visstnok overhodet ikke sant. Dessverre. For rent pedagogisk fungerer denne historien glimrende for å illustrere et poeng. Korona kan være det som løfter innovasjon, kompetanseutvikling og nye næringer i Norge.

Norge er i lockdown. Vi står midt i en internasjonal krise. Mange virksomheter var totalt uforberedt. Samtidig ser vi forskjeller mellom virksomheter som har beredskapsplanlegging i DNA’et sitt og de som lever i en trygg kontorhverdag.

En sindig vestlending med oljekrise på CVen stiller sterkere enn de som kun kjenner krisen fra avisen. For i denne sammenhengen er det en fordel å ha opplevd krigen. Eller bankkrisen. Og det er det som kjent ikke alle 30-åringer som har.

Må ha muskler til å gi gass når oppgangen kommer

Etter regn følger sol. Alltid. En av de klokeste lederne jeg har møtt er Terje Venold, tidligere konsernsjef i Veidekke. Da finanskrisen slo inn i 2009 var han ultratydelig da han refererte til feil han selv hadde begått noen år tidligere. «Forrige gang med krise kuttet vi så mye at vi ikke hadde muskler til å gi gass når oppgangen kom. Den feilen skal jeg ikke gjenta», var hans klare budskap.

Da oljekrisen slo innover Vestlandet, stimulerte det til en knoppskyting som ville vært umulig mens oljeboblen var på sitt mest kvelende.

Oppsigelser sitter langt inne. Ikke minst siden Norge har kanskje verdens mest fleksible regler for «temporary layoffs», eller permittering som det heter her til lands. Reglene springer ut av fiskeindustrien, som fra tid til annen opplevde svart hav. Men fisken kom tilbake. Da måtte man sørge for at arbeidstakerne gjorde det samme.

Andre land vil fort oppleve måten vi gjør det på som brutal. Virksomhetene kutter kostnader ved å sende folk nærmest over natten. Men disse reglene må sees opp mot at vi i Norge har sosiale ordninger som gjør at samfunnet og staten stiller raust opp med sosiale velferdsordninger og automatisk tar over når virksomhetene sliter.

Når korona slår inn representerer permitteringsregler og -kultur en nasjonal konkurransefordel. Virksomhetene kutter kostnader – men kundene kommer tilbake. Det samme gjør de ansatte. Og oljepenger gjør at vi faktisk har penger å bruke til å finansiere det vi vet er klokt.       

Tiden kan fylles med kompetanseutvikling

Mange der ute får nå plutselig mye bedre tid. Den tiden kan fylles med kompetanseutvikling. Ikke alt behøver å være basert på fysiske samlinger eller bøker, og mye kan gjennomføres enten man er på hjemmekontor eller er permittert.

I HR Norge opplever vi allerede økt trykk på det store videoarkivet vi har, læremateriell som er fritt tilgjengelig for alle ansatte i hos våre medlemmer. Noen kobler seg opp på eget initiativ. Andre har ledere som stimulerer til læringsprosesser som til forveksling ligner gode, gammeldagse lesesirkler. «Nå ser vi gjennom først, så kobler vi opp digitalt og diskuterer etterpå». Slik holder man seg relevant, gjør man noe nyttig, samtidig som man føler seg nyttig.

«Enhver har rett til å se sin jobb som del av en ønskverdig fremtid», het det i Arbeidsmiljøloven (AML) fra 1977. I tillegg gir slike digitale møter kolleger grunn til å ha kontakt og opprettholde det gode sosiale arbeidsmiljøet.

Eller som dagens AML formulerer det: «Arbeidet skal søkes utformet slik at det gir mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere i virksomheten.» Som igjen bidrar igjen til å «opprettholde moralen» som man ville sagt i Forsvaret - en virksomhet som forutsetningsvis er eksperter på personalledelse i krisesituasjoner som dette.

Les også

Kan bane vei for nye næringer og vaner i Norge

Det er ikke lett å holde tilbake øksen tilbake når kassen er i ferd med å tømmes. Men husk at permitterte også trenger noe å gjøre, særlig når de innestengt hjemme med høyt potensiale for brakkesyke og det som verre er. 

I den forrige kronikken min skrev jeg om problemet ved at Norge og Norden ikke hadde ledig kapasitet til innovasjon og kompetanseutvikling. Det som ble skrevet for en drøy uke tilbake, fremstår nå som en liten evighet siden. Men husk at da askeskyen fra Island slo innover Norge for noen år siden, med langt mindre konsekvenser enn nå. ble det også snakket om krise.

Men noen kom styrket ut. For eksempel de som drev med videokonferanseutstyr. Da askeskyen la seg, hadde brukerne etablert nye vaner. Vi tok det videomøtet i stedet for å møtes fysisk. Noe av det samme kan skje denne gangen. Den samme bransjen vokser nok denne gangen også. De som kan følge i kjølvannet, er EdTech og alle som evner å levere kompetanse digitalt.

Etter regn kommer sol - alltid

Da oljekrisen slo innover Vestlandet, stimulerte det til en knoppskyting som ville vært umulig mens oljeboblen var på sitt mest kvelende. «Man skal aldri la en stor krise gå til spille – til det representerer den en for stor mulighet til å gjøre ting man ikke har fått til tidligere», er det sagt. Koronakrisen er fæl. For enkeltpersoner, virksomheter og samfunnet totalt sett. Men når situasjonen først er som den er, gjør vi klokt i å gjøre det beste ut av situasjonen.

Å benytte anledningen til å stimulere innovasjon og investere i kompetanse for fremtiden, kan i det lange løp være noe av den beste skadebegrensningen A/S Norge, virksomhetene og den enkelte kan gjøre. For husk: Fisken kommer alltid tilbake.

Les også