Marianne Nilsen Sturmair i Ingeniører uten grenser

– Det er et privilegium å ha en jobb som bidrar til en mer bærekraftig verden

Marianne Nilsen Sturmair er ny leder i Ingeniører uten grenser.

Marianne Nilsen Sturmair er leder for Ingeniører uten grenser. Tidligere jobbet hun i Norsk Folkehjelp, og her er hun med en valp som skal trenes opp til å bli minehund i Kambodsja.
Marianne Nilsen Sturmair er leder for Ingeniører uten grenser. Tidligere jobbet hun i Norsk Folkehjelp, og her er hun med en valp som skal trenes opp til å bli minehund i Kambodsja. (Foto: Norsk Folkehjelp)

Marianne Nilsen Sturmair er ny leder i Ingeniører uten grenser.

I artikkelserien «Lederliv» stiller Karriere360 ledere i norske teknologiselskaper en rekke spørsmål om hvordan de opplever lederhverdagen og hvordan de ser på seg selv som leder.

Marianne Nilsen Sturmair startet 1. desember 2019 i jobben som leder for Ingeniører uten grenser, en ideell organisasjon som formidler ingeniørkompetanse og teknologi til prosjekter i utviklingsland. Ingeniørene bidrar i prosjekter gjennom andre bistandsorganisasjoner. 

Hun har over åtte år med erfaring fra både norsk næringsliv og internasjonale organisasjoner. og er utdannet innen internasjonal markedsføring. Tidligere har hun blant annet jobbet i felt for Leger Uten Grenser (MSF), startet egen bedrift i Sør-Afrika  og jobbet med HR og lederstøtte til Norsk Folkehjelp innen mine- og eksplosivrydding.

– Hvorfor startet du i Ingeniører uten grenser? 

– Jeg var på utkikk etter en jobb hvor jeg kunne bidra med en variert og relevant bakgrunn i en organisasjon hvor engasjement teller, og likte Ingeniører Uten Grensers modell og klare samfunnsansvar.

– Hvilken rutine/metode har du for å få ting raskt gjort?

– Jeg er 100 prosent avhengig av kalenderen min og bruker den slavisk, den gir en enorm tilfredstillelse å hake av "oppgave gjort". Har også stor sans for Yoda’s enkle filosofi: «Do. Or do not. There is no try».

– Hva gjorde kandidaten som har imponert deg mest under et jobbintervju?

– Man ønsker å finne en som kan gjøre jobben, som vil gjøre jobben, og som passer inn. I tillegg viste den kandidaten som har imponert meg mest et glødende engasjement og forståelse for hva jobben innebærer, samt stilte godt forberedt til jobbintervjuene. For øvrig er noe av det aller smarteste jeg gjør som leder å ansette folk som er flinkere enn meg selv.

I dagens verden er det et privilegium å ha en jobb som bidrar til en mer bærekraftig verden

Marianne Nilsen Sturmair

– Hvordan får du arbeidsro?

Jeg har jobbet mange forskjellige steder og i mange land og stort sett alltid tett på mennesker, så arbeidsro er mer unntaket enn regelen. Når jeg har behov for å ting gjort som krever konsentrasjon og lite avbrytelser, booker jeg det inn i kalenderen og gjør meg mest mulig utilgjengelig. Om det er større oppgaver tar jeg heller en dag hjemmekontor. Jevnt over er tempo og et dynamisk miljø noe av det jeg setter mest pris på med jobben.

– Hvordan henter du inspirasjon til å utføre jobben din?

– I en jobb som dette er det veldig enkelt. Det er bare å skru på nyhetene. I dagens verden er det et privilegium å ha en jobb som bidrar til en mer bærekraftig verden, og som mor tenker jeg også mye på hvilken verden vi gir videre til barna våre.

– Hvordan holder du deg faglig oppdatert?
– Det er lett å kjenne på at tid er en litt knapp faktor, og at det sjeldent er nok timer i døgnet til alt man vil gjøre. Men, jeg leser faglitteratur og prioriterer så langt det går å få med meg relevante seminarer og lignende.

Marianne Nilsen Stumair har tidligere jobbet i Norsk Folkehjelp, avdeling fMarianne Nilsen Sturmair har tidligere jobbet i Norsk Folkehjelp, avdeling for mine og eksplosivrydding. Nå er hun leder for Ingeniører uten grenser.or mine og eksplosivrydding. Nå er hun leder for Ingeniører uten grenser.
Marianne Nilsen Sturmair har tidligere jobbet i Norsk Folkehjelp, avdeling for mine og eksplosivrydding. Nå er hun leder for Ingeniører uten grenser. Foto: Norsk Folkehjelp

– Hvordan oppfatter du deg selv som rollemodell?

– Jeg har en t-skjorte jeg er veldig glad i hvor det står: «Do what is right, not what is easy». Jeg ønsker å gå foran som et godt eksempel, og integritet, verdier og tillit er for meg det viktigste. Også må jeg erkjenne at som menneske hender det selvfølgelig at jeg tråkker feil.

– Hva er dine styrker og dine utfordringer?

– Jeg trives med stor bredde og kompleksitet i arbeidsoppgavene. Jeg er uredd, har lett for å kommunisere og samarbeide med alle nivåer i en organisasjon, jeg er beslutningsdyktig og har gjennomføringskraft. Jeg liker å få til ting og se utvikling, og baksiden av det er selvsagt at jeg kan bli utålmodig på grensen til det irriterende. Sikkert også utålmodig over grensen til irriterende, skal jeg være ærlig.

– Hva er det modigste du har gjort som leder?

– Da jeg jobbet som prosjektleder for Leger Uten Grenser (MSF) reiste jeg Norge rundt med et team jeg rekrutterte og promoterte MSFs arbeid. I den forbindelse ble jeg intervjuet på distriktsnyheter, radio og TV2. Det var en helt ny erfaring og skikkelig skummelt husker jeg, men før jeg fikk kamera opp i ansiktet pleide jeg å tenke på hva min nå avdøde mormor pleide å si: om 100 år er allting glemt.

– Hva eller hvem er dine største gledeskilder som leder?

– Resultatene våre og alle de fine folka i IUG som jobber for en bedre verden! Vi er få ansatte og mange frivillige og støttespillere, og sammen får vi til mye.

Jeg finner det utfordrende å måtte forholde meg til sterkt patriarkalske kulturer hvor man automatisk tillegges eller trekkes fra endel egenskaper utelukkende basert på å være "feil" kjønn.

Marianne Nilsen Sturmair, Ingeniører uten grenser

– Hva er den vanligste tilbakemeldingen du har fått som leder?

– At jeg er støttende, gir rom for utvikling, åpner for diskusjoner og tar tak i ting. Og at vi har det gøy på jobb.

– I hvilke situasjoner blir ditt relasjonelle mot mest utfordret?

– Jeg er jevnt over en «people person» og har gjennom årene i inn- og utland opplevd mye og jobbet med mange ulike mennesker fra forskjellige kulturer. Jeg vet ikke om relasjonelt mot er det helt rette her, men jeg finner det særlig utfordrende å måtte forholde meg til sterkt patriarkalske kulturer hvor man automatisk tillegges – eller trekkes fra – endel egenskaper utelukkende basert på å være "feil" kjønn.

– Det er lett å ta likestilling for gitt i Norge, men for flesteparten av verdens kvinner er det ikke en realitet. I noen land, som Somalia og Irak som jeg besøkte i fjor, kan påminnelsen om det bli sterk.

– Hva, i jobbsammenheng, utfordrer din raushet?

– Det samme som utenfor jobbsfæren vil jeg si; smålighet, selvhøytidelighet og åpenbar urettferdighet, vel og merke ikke å blandes med ulikhet.

Spørsmålene om selvrefleksjon er hentet fra forskningsleder i Borregaard, Kristin Misunds foredrag «Ledelse som skaper flyt i organisasjoner».

Les også