Teknologi på Stortinget

Hun er Stortingets teknologi-forkjemper: – Litt foruroligende

Helsepolitiker Torill Eidsheim (H) er den på Stortinget som nevner teknologi i flest av sine innlegg. Hun ivrer for at nordmenn skal få én journal, og 5G-nett.

Helsepolitiker Torill Eidsheim (H) leder Stortingets teknologigruppe. Hun mener digitalisering må knyttes til framtidshåp, ikke en frykt for å miste jobben.
Helsepolitiker Torill Eidsheim (H) leder Stortingets teknologigruppe. Hun mener digitalisering må knyttes til framtidshåp, ikke en frykt for å miste jobben. (Foto: OSCE Parliamentary Assembly)

Helsepolitiker Torill Eidsheim (H) er den på Stortinget som nevner teknologi i flest av sine innlegg. Hun ivrer for at nordmenn skal få én journal, og 5G-nett.

La oss aller først presisere at dette ikke er vitenskap, men nettstedet «HolderDeOrd» kan fortelle oss hvem av de norske stortingsrepresentantene og regjeringsmedlemmene som nevner ordet «teknologi» flest ganger i sine innlegg.

Det henger selvsagt sammen med hvem som snakker mest i Stortinget, noe som gjør at statsministeren er på topp.

Men hvis man ser på hvem som nevner teknologi i størst andel av sine innlegg, er svaret Torill Eidsheim. Hun er statsministerens partifelle fra Hordaland, og sitter i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

Opptellingen viser at Eidsheim nevner teknologi i hvert fjerde innlegg hun holder i Stortinget. Hun er også leder av Stortingets representantgruppe for teknologi.

Stortinget har egen tekno-gruppe

– Det er hyggelig, men også foruroligende, sier Eidsheim om topplasseringen.

Hun skulle gjerne sett at flere stortingskolleger kom høyere på denne statistikken.

CV - Torill Eidsheim 

  • AD-assistent, Eknes Designbyrå 1994-1995
  • Art Director, Eknes og Scholz Reklamebyrå 1995-1997
  • Grafisk designer, freelance 1997-1998
  • Markedskonsulent/grafisk medarbeider, Avisa Nordhordaland 1998-2003
  • Markedssjef, Hillesvåg Ullvarefabrikk 2003-2010
  • Daglig leder, Skram Media fra 2010

Kilde: Stortinget.no

– Jeg er ikke teknolog av utdannelse, men har jobbet hele yrkeslivet i det private næringsliv. Der må man hele tiden legge til rette for utvikling. Det kan være vanskelig å forutse, ofte ser man bare konturene, og vet ikke hvor man skal, sier Eidsheim, som er utdannet grafisk designer og markedsfører.

I tillegg til å sitte i Helse- og omsorgskomiteen, leder hun også Stortingets tekno-gruppe, en uformell, tverrpolitisk gruppe som jobber med teknologi innen alle politikkområder. Teknologirådet er sekretæriat for gruppa. 

– Gruppa ble etablert i 1996, og det er artig å lese om hva de diskuterte da. Mange av de samme problemstillingene ser vi igjen i dag, sier Eidsheim.

Høyre og MDG snakker mest om tech

Ifølge opptellingen fra HolderDeOrd, kommer seks av de sju som snakker mest om teknologi, fra partiet Høyre. 

– Det overrasker meg litt, for min opplevelse er at stadig flere, fra alle partier, snakker om teknologi. Men det er positivt for oss i Høyre, sier Eidsheim.

Hvis man ser partiene under ett, er MDG det partiet som har snakket mest om teknologi. Det overrasker ikke Eidsheim.

– Egentlig ikke. De er ikke med i tekno-gruppen enda, men nå har de fått invitasjon. 

– Hver pasient må få én journal

Eidsheim var også på toppen av listen da TU gjorde samme opptelling i 2017. Da satt hun i Transport- og kommunikasjonskomiteen, og var opptatt av intelligente transportsystemer og mobilnettet. Det er hun fortsatt.

Disse partiene snakker mest om teknologi

  1. MDG
  2. Venstre
  3. Høyre
  4. Arbeiderpartiet
  5. Frp
  6. SV
  7. Rødt
  8. Senterpartiet
  9. KrF

Kilde: Holderdeord.no

– Vi trenger et helhetlig transportnett for mobiltelefoni, fiber og satellitt. Og vi må sikre at vi beveger oss raskt mot 5G, sier Eidsheim.

Også i helsekomiteen brenner hun for god infrastruktur.

– At hvert individ har én journal der alt er samlet, og hvor de som trenger det har tilgang. 

– Står personvernet i veien for dette?

– Det er ikke bare personvernet, men at de ulike regionene og kommunene har brukt ulike systemer. Å få standardisert alt dette er den store jobben. I tillegg må vi finne ut hvordan vi kan ta i bruk kunstig intelligens på en god måte, og finne en balanse med personvern der.

Rekrutterer for få fra næringslivet

I går skrev TU at svært få av statsrådene, statssekretærene eller rådgiverne i regjeringen har teknisk utdannelse. Eidsheim er ikke sikker på om det er noen stor ulempe.

– Det viktigste er at man er lydhør og knytter gode kontakter med fagmiljøene. Vi skal ikke nødvendigvis ha fagkompetanse selv, men må knytte den til oss. Min opplevelse er at stadig flere er engasjert i teknologi, så det er lovende.

– Hvorfor går så få teknologer inn i politikken?

– Det gjelder nok ikke bare teknologer. Det er et generelt problem at vi ikke greier å rekruttere nok folk fra næringslivet. Og jeg kan skrive under på at det er en utfordring å gå fra næringslivet til politikken. Nå, med Brexit og Trump og andre problemstillinger, er det jo nesten så man ber om unnskyldning når man rekker fram hånden og sier man er politiker.

– Men flere burde gjort det. For det er kjempeviktig at dynamikken mellom næringsliv, politikk og byråkrati fungerer godt, sier Eidsheim.

Les også

– Teknologioptimister fremstilles som naive

Hun synes det er leit at ord som digitalisering ofte tolkes negativt, fordi det assosieres med effektivisering, konkurranse og frykt for å miste jobben.

– Det skal vi politikere være veldig bevisste på. Teknologi skal gi fremtidstro. Det handler om å bruke teknologi på en god måte for å forenkle og bidra til at tjenester blir bedre. 

– Er du teknologioptimist?

– Ja, men ordet blir ofte misbrukt. Det blir fremstilt som om man er naiv, og det må man aldri være. Men man bør ha fremtidshåp, og det ligger i å være optimist.

Les også