Eksamen med korona-restriksjoner

Han redder eksamen: Tor er bygg-studentenes egen lab-robot

Korona-restriksjonene hindrer ikke studentene i å fullføre bachelor-oppgavene sine. Tor er bygg-studentene ved NTNU Gjøvik sin egen, levende lab-robot.

Skype-lab: Når universitetene er korona-stengte, må de tenke nytt. Ved NTNU Gjøvik utfører avdelingsingeniør Tor Kristoffer Klethagen labtester for avgangsstudentene Håvard Svingen og Dmitry Muratshin, mens de følger med via Skype hjemmefra.
Skype-lab: Når universitetene er korona-stengte, må de tenke nytt. Ved NTNU Gjøvik utfører avdelingsingeniør Tor Kristoffer Klethagen labtester for avgangsstudentene Håvard Svingen og Dmitry Muratshin, mens de følger med via Skype hjemmefra. (Foto: Mona Strande)

Korona-restriksjonene hindrer ikke studentene i å fullføre bachelor-oppgavene sine. Tor er bygg-studentene ved NTNU Gjøvik sin egen, levende lab-robot.

Avdelingsingeniør Tor Kristoffer Klethagen ved institutt for vareproduksjon og byggteknikk på NTNU Gjøvik, løper i skytteltrafikk mellom massivtre-elementene og betongblanderen i laboratoriet for byggematerialer.

Normalt hadde studentene vært her og utført den praktiske delen av oppgavene sine selv, men med korona-restriksjonene har de i over seks uker vært uten tilgang til skolens fasiliteter.

– Vi er veldig takknemlige for at Tor kan gjøre denne jobben for oss, når vi ikke har mulighet til å være der selv, sier Ramish Sadat. Sammen med Dmitry Muratshin og Håvard Svingen skriver han bachelor-oppgave i ingeniørfag bygg med temaet etasjeskiller av massivtre og betongkomposittelementer.

Skype-lab

For at de skal få levert bachelor-oppgaven sin, er det lab-lederen selv som spikrer forskalingsrammer rundt massivtreelementene, blander betong, klipper armeringsnett og støper i former med ti ulike utforminger.

Rolleskifte: Normalt er lab-leder Tor Kristoffer Klethagen bare med på den første støpen til avgangselevenes bacheloroppgaver for å kontrollere at de gjør det riktig, men nå tar han hele jobben etter studentenes instrukser. Uten denne muligheten hadde de vanskelig fått fullført oppgaven sin. Foto: Mona Strande

Ramish, Dmitry og Håvard følger med hjemmefra via Skype, mens Klethagen flytter kameraet rundt på gulvet etter hvert som han beveger seg fra element til element, slik at studentene til enhver tid får med seg alt han gjør. Innimellom henvender han seg til skjermen med spørsmål om neste skritt eller metode. For selv om det vanligvis er han som styrer bygg-laben, jobber han nå etter studentenes instrukser.

I tillegg til denne gruppen, følger Klethagen opp andre bachelor-oppgaver. Han fyller på vann i termograferingsburet for en gruppe som logger temperaturer og luftfuktighet for å teste vakuumisolasjon i massivtre, og før påske støpte han 72 leirformer, som etter en måneds herding skal knekkes og knuses for en tredje gruppe.

– Studentene mister en del praktisk erfaring og mulighet til å trekke egne konklusjoner istedenfor å basere seg på mine inntrykk. Normalt skal de være så selvstendige som mulig, så jeg blir med på den første støpen og lar dem deretter fortsette alene. Men dette er ingen normal situasjon, så da er det viktigste at de får gjennomført.

– Det var instituttlederen ved IVF som fikk ideen om at jeg og de andre lab-ingeniørene kunne være menneskelige roboter, og jeg synes det har fungert bra, sier avdelingsingeniør og lab-leder Tor Kristoffer Klethagen.

Les også

Viktig erfaring

Instituttleder Torbjørn Skogsrød ved institutt for vareproduksjon og byggteknikk (IVB) er veldig godt fornøyd med løsningen, som var en idé han fikk etter å ha grublet mye på hvordan de kunne hjelpe avgangsstudentene ut av en håpløs situasjon.

– Vi har nok reddet en del bachelor-oppgaver på denne måten! Vi har jo mange muligheter i den digitale hverdagen vi lever i, og denne løsningen er trygg for studentene og trygg for lab-ingeniørene. Jeg mener ikke det er noen krise at de ikke utfører forsøkene selv, for de har lab-erfaring fra før. I tillegg tenker jeg at evalueringen kanskje blir bedre! Siden lab-ingeniørene kun skal gjøre det studentene ber dem om – selv når de gjør feil – får man et bedre grunnlag for å bedømme hva de faktisk kan, sier Skogsrød.

Trygt: – Denne løsningen er trygg for studentene og trygg for labingeniørene, sier instituttleder Torbjørn Skogsrød ved IVB på NTNU Gjøvik. Foto: NTNU

Han tror erfaringene fra korona-nedstengingen vil bli brukt videre til å utvikle særlig nettbaserte studier ved universitetet. Online-undervisning er en stor utfordring for ingeniørutdanningene som er avhengige av laboratorium, men etter erfaringene de har gjort seg de siste ukene, tror han det også kan være mulig å gi noen lab-øvinger hvor denne teknologien blir tatt i bruk, selv om det aldri vil kunne erstatte normale laboratorieaktiviteter. 

Vil være med

Ved IVB på Gjøvik er det ingen studenter som har måttet avbryte eller ikke får fullført bachelor- eller master-oppgaven sin på grunn av korona-restriksjonene.

De fleste har kunnet gjennomføre sine lab-tester ved hjelp av en lab-ingeniør som levende robot via Skype, mens enkelte har blitt nødt til å omformulere oppgavene sine noe.

Flere har også fått utsatt leveringsfrist, og da gjerne på grunn av material-forsinkelser grunnet korona. Det gjelder også Ramish, Dmitry og Håvard, som har fått utsatt innleveringsfristen med to uker fordi massivtreelementene ble forsinket fra leverandør.

Når betongen Tor har støpt for dem har herdet i 28 dager nå i mai, skal de gjøre en bøyetest på samtlige elementer for å se hvilken utforming som gir sterkest etasjeskiller.

Oppgaven vår hadde blitt veldig tynn uten disse lab-testene.

Håvard Svingen, anleggsteknikk-student, NTNU Gjøvik

– Oppgaven vår hadde blitt veldig tynn uten disse lab-testene, så det er selvfølgelig viktig for oss at vi får gjennomført dem. Vi håper nå at det skal være mulig for oss å komme inn i lab-en for å være med på bøyetestene. Eller i alle fall at vi kan finne en løsning slik at én av oss kan få vært med, sier Håvard Svingen.

NTNU Gjøvik åpner som alle andre universiteter gradvis denne uken, med førsteprioritet for de som har lab-kritisk arbeid i form av fullføring av bachelor-, master- og PhD-oppgaver. Skogsrød understreker at de ikke letter på restriksjoner i forhold til smittervernsrådene, og at den forsiktige oppstarten innebærer en innskjerping av kontrollen med at rådene blir fulgt.

Daniel Hedberg Uthushagen, student ved NTNU Gjøvik. Foto: Marte Ulberget

 

Tor Kristoffer Klethagen håper også å få med seg studentene på de avsluttende testene. Han har vært lenge nok alene i lab-en nå.

– Det er bare jeg som kjører pressa, og elementene er for tunge til å løfte alene. Når jeg har støpt for dem, synes jeg de burde hjelpe meg å løfte. I tillegg er elementene én meter brede, så da blir det trygg avstand mellom oss uansett, sier han med et smil.

Les også

Omformulerte oppgaver

Ved Universitetet i Agder har instituttleder Geir Grasmo ved Institutt for ingeniørvitenskap de samme utfordringene som de har på Gjøvik. Instituttet alene har drøyt 200 bachelor-studenter og 70 master-studenter i avgangssemesteret, og omtrent ¾ av disse får fullført sine grader med en standard utsettelse på to uker – enten som planlagt eller med omformulering av oppgavene.

Geir Grasmo, instituttleder, UiA.

Denne uken er det de det har vært svært vanskelig eller umulig for å omformulere uten at oppgaven må starte nesten helt på nytt, som blir prioritert tilbake i laboratoriene på campus.

– De fleste som har oppgaver i samarbeid med industrien har kunnet fullføre enten uten eller med noe omformulering av oppgaven, og da i mer teoretisk retning – gjerne med mer fokus på modellering istedenfor praktiske utførelse. Der har vi bare et fåtall som ikke har fått gjennomføre som planlagt fordi bedriftene ikke har hatt drift. Noen oppgaver innen byggmaterialer og 3D-printing av komponenter har vi kunnet kjøre i lab ved at ansatte har hentet ut materialet, men en del av vår printer-kapasitet har også blitt brukt til å printe visirer til helseforetakene. De fleste som har hatt det vanskeligst av våre studenter er de innen fornybar energi og mekatronikk, hvor det er mye utstyr som ikke kan flyttes ut fra lab. Der har vi måttet avvente situasjonen, så en del av disse gruppene vil få starte opp igjen denne uken, sier Grasmo.

Noen av disse vil etter individuell vurdering kunne få utsatt innleveringsfristen ytterligere.  

– For masterstudentene er det mindre kritisk om de får fullført i god tid før sommeren, men det er viktig at bachelorstudentene har mulighet til å starte på et masterstudium til høsten om de ønsker det. Derfor har vi fått en endring i den lokale opptaksforskriften som sier at de kan tas inn på masterstudiet selv om de mangler sensur på bacheloroppgaven eller resultat fra enkelte emner. Da er vi ikke så bundet av sensorfristene for lokalt opptak i en tid hvor hele vårsemesteret er endret for vår del – og for alle ellers i sektoren også, sier Grasmo.

Les også

Prioritert oppstart

Dekan Bjørn Solvang ved fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi ved UiT i Narvik sier de har lagt ned mye jobb i at studentene skal kunne gjennomføre avsluttende arbeider uten oppmøte på campus og med færrest mulig utsettelser av innleveringsfristen.

Bjørn Solvang, dekan, UiT.

– Våre lab-ansatte utfører forsøk i dialog med studentene gjennom digitale kanaler, og de har fått låne med seg enkelt testutstyr hjem. Skal jeg trekke frem ett fagfelt hvor vi har mest trykk på å finne gode alternative løsninger må det være vår brede portefølje av bygg-studenter, men generelt er det ikke fagfeltet, men heller oppgavespesifikt hvor krevende gjennomføringen blir for studentene, sier Solvang.

Universitetet i Stavanger har ifølge dekan Øystein Lund Bø ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet hatt mange studenter som har måttet justere eller endre sine oppgaver. Flere har også fått utsatt innleveringsfrist som følge av dette – eller grunnet begrenset lab-tilgang. Når lab-arbeidet så vidt er i gang igjen denne uken, er det etter en prioritert liste med spesielle smittevernsrutiner, begrensning på antall personer til stede og veiledning digitalt så langt det lar seg gjøre, forteller han.

– Nedstenging av UiS – og da spesifikt laboratoriene – har hatt innflytelse på alle studenter og ansatte som er avhengige av å utføre eksperimenter. Omdefinering av oppgaver i mer teoretisk retning for bachelor- og masterstudenter har vært et viktig grep for å minimere ulempene, sier Magne O. Sydnes, som er prodekan for utdanning ved samme fakultet. 

Les flere saker om NTNU her

Les også