Europas eldste teknologipark Sophia Antipolis

Gründerne måtte til rivieraen for å finne kompetansen de trengte for å lykkes

Sophia Antipolis var Europas første teknologipark da den åpnet i 1970. I dag er den parken motoren i et økosystem av myndigheter, forskere og privat næringsliv.

Jean-Henri Suso (t.v.), Jevgenija Purane og Ralf Schmidt fra Biovotec bruker Sophia Antipolis som springbrett for å kapre det europeiske markedet.
Jean-Henri Suso (t.v.), Jevgenija Purane og Ralf Schmidt fra Biovotec bruker Sophia Antipolis som springbrett for å kapre det europeiske markedet. (Foto: Sidsel Dalen)

Sophia Antipolis var Europas første teknologipark da den åpnet i 1970. I dag er den parken motoren i et økosystem av myndigheter, forskere og privat næringsliv.

  • ledelse

Vi er i Frankrikes maritime alper, en halvtime fra Nice. Et avgrenset område på 24 kvadratkilometer som franske myndigheter har reservert for forskning, utvikling og teknologi. Omringet av andre «health tech»-selskaper finner vi Biovotec, kåret til årets norske gründerselskap i 2019.

De har skapt et produkt laget av egghinner, et slags plaster som heler kroniske sår. Laget av biologisk materiale som setter i gang kroppens egne prosesser. 

– Vi flyttet hit fordi vi får gunstige vilkår for oppstart og nærhet til relevant kompetanse, sier Ralf Schmidt, daglig leder i norske Biovotec.

– Vi fikk tidlig kontakt med universitetet på Côte d'Azur, og interaksjonen med sykehus oppleves lettere her enn i Norge. Det krever minst like mye innsats å lykkes i Norge som i Frankrike, men hjemme er det bare fem millioner innbyggere. Her er det 60 millioner.

2.500 selskaper

Universitetet omfatter alle universiteter og høyskoler på Rivieraen, helt opp til Marseille. Det har blitt et av Frankrikes største klynger for utdanning, forskning og innovasjon, med finansiering fra staten og private selskaper. Poenget er samarbeid med akademia og næringsliv. Avtroppende president for Université Côte d'Azur, Jean-Marc Gambaudo, er en sentral brikke i klyngen. Han sier:

Sophia Antipolis

  • Nasjonalt senter for kunstig intelligens, smarte byer og helse. Blant selskapene her er France Telecom, Honeywell, Hewlett-Packard, Accenture, Hitachi, Orange, samt European Telecommunications Standards Institute.
  • Her ligger også organisasjonen World Wide Web Consortium, forkortet til W3C, som ble startet i oktober 1994. Formålet er å utvikle protokoller og standarder for bruk på internett.
  • Navnet kommer av greske Sophia som betyr «visdom» og Antipolis som var det latinske navnet på dagens naboby Antibes.

– Jeg skrev et brev til alle bedriftene i regionen, og ba dem skrive ned sin drøm på to sider. Vi fikk 400 svar, og det styrer mye av det vi gjør i dag. Universitetet får 15 millioner euro i året, 75 prosent kommer fra franske myndigheter og 25 prosent fra samarbeid med den private sektoren.

2.500 selskaper med 38.000 ansatte har etablert sine FoU-avdelinger i Sophia Antipolis, med tilgang på 4.500 forskere. Målet er å forbedre verden og mennesket, de involverte tror på fremtiden og seg selv.

– Vi driver frem innovasjon, sier Gambaudo.

– Beviset er at vi nylig vant frem i konkurransen om å bli nasjonalt senter for kunstig intelligens.

Skviser tiden

Selv på vinteren er det mildt og grønt på rivieraen. Solen skinner 300 dager i året, men i Sophia Antipolis er man opptatt av andre ting. Amadeus, mest kjent for booking-systemer til flybransjen, utvikler morgendagens løsninger til reiselivsbransjen.

Accenture, som tilbyr konsulent- og teknologitjenester, har en stor satsing på stordata, kunstig intelligens og roboter. Bosch lager fremtidens smarte og selvkjørende biler, det samme gjør Renault. Sophia Antipolis satser på smarte byer, digitale løsninger og helse. Kunstig intelligens er en fellesnevner.

En dreven doktor har sannsynligvis bare sett et hundretalls pasienter med svulst, men en datamaskin kan mates med millioner av bilder som viser svulst i brystet

– Mye kan gjøres bedre, for eksempel innen medisin, sier Gambaudo.

– En lege har bare egen erfaring, sine tilfeller med en spesiell sykdom, og vil være begrenset i sitt sammenlikningsgrunnlag. La oss si det handler om brystkreft. En dreven doktor har sannsynligvis bare sett et hundretalls pasienter med svulst, men en datamaskin kan mates med millioner av bilder som viser svulst i brystet. Når pasienten scannes, blir det derfor mye mer å sammenlikne med, og man får frem en mer presis diagnose.  

Kunstig intelligens dreier seg om masse informasjon og rask analyse. Så lenge man har håndfaste data kan man søke og finne svar, mye fortere enn før.

– Hertz fant enheten for frekvens, svingninger per sekund. Men det tok 50 år å bruke hans funn. Datamaskiner skviser tiden, nå tar det uker, sier Gambaudo.

Les også

Ekstremt effektivt

Frankrike ser på seg selv som en stormakt. Fransk er det offisielle språket i flere internasjonale organisasjoner, og Frankrike står i spissen for europeisk fellesskap. Det gjelder både politikk og business. I følge Gambaudo må Europa jobbe sammen for å møte konkurransen fra USA og Kina.

– Europeiske selskaper må kapre sitt eget hjemmemarked. Hvis ikke er det nytteløst, sier han.

Direktøren for Universiteté Côte d'Azur, Jean-Marc Gambaudo, skrev brev til alle bedriftene i regionene for å få vite hva de ønsket å få ut av teknologiparken Sophia Antipolis. Foto: Sidsel Dalen

– Det er nok av filmer om roboter ute av kontroll. Mange av oss er redd for en verden styrt av kunstig intelligens. Har vi grunn til å være det?

– Nye oppfinnelser kan være skremmende, sier Gambaudo.

– Radioaktiviteten  i scannere assosieres med bomber. Man vet ikke hvordan en intelligent og selvkjørende bil virker, i prinsippet kan den gjøre stor skade. Men jeg tror frykten handler om identitet. Algoritmene vet alt om deg, kanskje mer enn du vet selv. Alt kan ikke løses med kunstig intelligens, men vi trenger alle typer nettverk og dyp læring. Det er ekstremt effektivt.

Slåss mot de store

12 millioner mennesker lander på flyplassen i Nice hvert år. Turismen har lange tradisjoner på rivieraen, men teknologiparken genererer mer penger.

– Vi har en omsetning på 5,6 milliarder euro i året. Mer enn turismen i regionen, sier Etienne Delhaye, direktør for næringsklyngen i Sophia Antipolis. Han legger til:

– I starten satset man på telecom, innebygde systemer og digitale løsninger.  Over tid ser vi en vridning fra mikroelektronikk og programvareutvikling til big data og kunstig intelligens.

Sophia Antipolis ble bygget i perioden 1970-1984 og var Europas første store teknologipark som nå også er et industrisenter. Foto: Sophia Antipolis

– Hva er fordelen med næringsklynge, nettverk og samarbeid?

– At vi får tilgang på offentlige ressurser og private investeringer. Bedriftenes kunnskap i kombinasjon med forskning gjør at teknologien utvikler seg fortere, sier Delhaye.

Norsk Biovotec forteller om gode relasjoner til de andre aktørene innen helseteknologien.

– Vi får dele mye kunnskap i denne klyngen, og det er lett å bygge nettverk, sier daglig leder Ralf Schmidt.

Biovotec er fremdeles i oppstartsfasen. Det biologiske plasteret har vært gjennom alle nødvendige tester, men venter fremdeles på endelig godkjenning før de kan gå ut på markedet. Ifølge Schmidt trenger man ikke å være godt etablert for å bli akseptert.

– Frankrike liker små selskaper. Mentaliteten er at man liker å slåss mot de store. I Sophia Antipolis er man åpne for nykommere og stiller fort spørsmålet: Hvordan kan jeg hjelpe deg?

Les også