Doktorgradsprogram

Forsker på hvordan mennesker oppfører seg når et skip evakuerer

Søkere fra hele verden melder seg til forskerstillinger som lyses ut innen nautiske operasjoner ved fire samarbeidende universiteter og høyskoler.

To PhD-prosjekt: Hooshyar Azizpour samler data om menneskelige reaksjoner og adferd under evakuering av passasjerskip, mens Agnieszka Hynnekleiv arbeider i et doktorgradprosjekt med fokus på den menneskelige faktor i utviklingen av autonome eller førerløse skip.
To PhD-prosjekt: Hooshyar Azizpour samler data om menneskelige reaksjoner og adferd under evakuering av passasjerskip, mens Agnieszka Hynnekleiv arbeider i et doktorgradprosjekt med fokus på den menneskelige faktor i utviklingen av autonome eller førerløse skip. (Foto: Thomas Førde)

Søkere fra hele verden melder seg til forskerstillinger som lyses ut innen nautiske operasjoner ved fire samarbeidende universiteter og høyskoler.

Da doktorgradsprogrammet ble etablert for snart tre år siden, var det trolig det første i verden innenfor nautiske operasjoner. 22 stipendiater fra 11 land er nå tatt opp. Ti studenter har passert midtveisevalueringen og en har disputert.

Fire universiteter og høyskoler som alle tilbyr utdanning innen nautikk, samarbeider om doktorgradsprogrammet (PhD). De fire er Høgskulen på Vestlandet (HVL) med Institutt for maritime studium i Haugesund, NTNU i Ålesund, Universitetet i Tromsø og Universitetet i Sørøst-Norge.

Hooshyar Azizpour kommer fra Iran og er utdannet skipsingeniør fra Chabahar Maritime University. Ved NTNU i Trondheim studerte han til mastergrad og ble sivilingeniør innen sikkerhetsteknikk. Nå er han PhD-stipendiat ved Høgskulen på Vestlandet i Haugesund. Her arbeider han med et prosjekt som skal samle og systematisere data om menneskelig adferd ved evakuering av større passasjerskip.

– FNs skipsfartsorganisasjon, IMO, stiller krav i SOLAS-konvensjonen (Safety of Life at Sea) om at rederier skal gjennomføre avansert evakueringsanalyse som grunnlag for design av nye passasjerskip, sier Hooshyar Azizpour. Han legger til at dette må skje via modellering, men da behøves store mengder data innsamlet fra virkelige evakueringssituasjoner, som viser hvordan folk oppfører seg.

– Slike data finnes knapt tilgjengelig noe sted.

Azizpour viser til at ifølge IMOs regelverk skal passasjerer kunne overleve i polare strøk i fem døgn etter evakuering fra skipet. Dette stiller store krav til livbåter og til overlevingsdrakter.

Test med frivillige: Evakueringsøvelse med frivillige deltagere ble gjennomført i en korridor som simulerte krengning. Foto: Privat

I prosjektet Arcevac ser de blant annet på hvor raskt passasjerer av ulik alder, kjønn og fysisk utrustning m.m. kan få på seg overlevingsdrakten i en nødsituasjon.

Hurtigruten

Tester med frivillige deltakere er blitt gjennomført både i Tromsø og i Haugesund. Da viser det seg blant annet å få trukket opp glidelåsen på drakten for mange kan være tungt og krevende.

Videre skal det i prosjektet testes hvor raskt passasjerene i en alarmsituasjon kan bevege seg gjennom korridorer og trapper.

– Vi testet dette i en 36 meter lang korridor hvor vi kunne justere hellingen på gulv og vegger fra null til 20 grader. Slik kunne vi simulere krengningen om bord i et skip, sier Azizpour.

Storm: Skipskorridoren som ble bygget for å simulere krengning under evakueringstestene. Foto: Privat

Prosjektet har dessuten gjort en avtale med rederiet Hurtigruten om å gjennomføre en realistisk øvelse i åpen sjø. Det vil bli opplyst til passasjerene om bord at en alarm vil gå og at det blir en øvelse i løpet av turen. Men de får ikke vite når dette skal skje. Sensorer vil bli utplassert om bord og passasjerer vil få utdelt personlige sporingsenheter som skal vise hvor de beveger seg og hvor raskt de reagerer.

Agnieszka Hynnekleiv arbeider i et doktorgradprosjekt med fokus på den menneskelige faktor i utviklingen av autonome eller førerløse skip. Hun er psykolog og har mastergrad i anvendt psykologi fra Jagiellonian University i Krakow i Polen.

– For bare ett år tilbake var det store forventninger til autonome skip, særskilt i forbindelse med prosjektet Yara Birkeland, sier doktorgradsstipendiaten.

Fortsatt mannskap

Hynnekleiv mener det er svært sannsynlig at mannskap fortsatt vil være om bord. Det overordnede målet med utvikling av høyt automatiserte eller selvstyrte skip er ikke å bli kvitt mennesket, men teknologien kan bidra til at arbeidsbelastningen kan bli mindre. 

I prosjektet ser Hynnekleiv og hennes kolleger på hvilken ny kompetanse eller opplæring som behøves i dette fremtidsbildet.

– Vår ambisjon er at forskningsprosjektene skal munne ut i praktiske resultater som næringslivet kan gjøre seg nytte av, sier professor Helle Oltedal. Hun er en av veilederne for doktorgradsstipendiatene og koordinator for dette programmet ved HVL i Haugesund.

– Interessen er stor internasjonalt. Det er veldig positivt. Men vi ser gjerne enda flere norske kandidater blant søkerne, sier Oltedal.

Hun peker dessuten på at Norges forskningsråd kan bidra med 50 prosent lønn til de som allerede er i jobb, men som vil øke sin kompetanse gjennom et doktorgradsarbeid.

Første disputas

Men en disputas er alt gjennomført. Den aller første som tok doktorgraden i maritime operasjoner var Odd Sveinung Hareide i april i fjor.

Hareide jobbet som offiser i Sjøforsvaret, som siden 2014 har faset ut bruken av papirkart og gått over til digital navigasjon. I sitt doktorgradprosjekt så Hareide på samspillet mellom menneske og teknologi blant annet ved å studere bevegelsene i øynene til navigatøren under simulatortrening.

«Funnene gir ny innsikt i navigatørens oppmerksomhet og kan benyttes til å diskutere den videre utviklingen av digitale navigasjonssystemer til sjøs», skrev Forsvaret i en pressemelding om forskningsresultatene.

Stor interesse: – Interessen blant studenter er stor internasjonalt, og det er positivt. Vi ser gjerne enda flere norske søkere, sier professor og programkoordinator Helle Oltedal ved Høgskulen på Vestlandet, avdeling Haugesund. Foto: Thomas Førde
Første doktorgrad: Odd Sveinung Hareide var den første som disputerte til doktorgraden i nautiske operasjoner. Hareide studerte samspillet mellom menneske og teknologi blant annet ved å studere bevegelsene i øynene til navigatøren under simulatortrening. Foto: Sjøforsvaret

 

Les også