KOMMENTAR: Etikk i ingeniørutdanningen

Ferske ingeniører må bli bedre forberedt på å møte etiske dilemmaer i arbeidslivet

Men treningsarenaene mangler, skriver Nito-president Trond Markussen og leder av Nitos etikkomité, Inger Annie Moe.

Ansiktsgjenkjenningsteknologi er et av temaene i den norske filmen «iHUMAN».
Ansiktsgjenkjenningsteknologi er et av temaene i den norske filmen «iHUMAN». (Foto: Euforia)

Men treningsarenaene mangler, skriver Nito-president Trond Markussen og leder av Nitos etikkomité, Inger Annie Moe.

Har du sett filmen iHUMAN? Ble du skremt av utviklingen vi står midt opp i? Det ble vi. Den fikk oss også til å tenke, og vi fikk lyst til å diskutere innholdet med andre teknologer. Filmen spesielt, og utvikling og bruk av kunstig intelligens generelt, viser viktigheten av å øke kunnskapen om etikk.

Nito, som organiserer ingeniører og teknologer i mange ulike bransjer og sektorer, mener at det er altfor lite rom for etisk debatt i arbeidslivet. Dette til tross for at vår tids teknologiske utvikling stiller oss i dilemmaer som krever stor grad av etisk refleksjon hos dem som utvikler og bruker teknologien. I løpet av de to siste årene har Nito gjennom Association of Nordic Engineers (Ane) bidratt til to hackatoner og flere debatter på nordisk nivå om etikk og kunstig intelligens. Disse debattene har avslørt at vi trenger arenaer for både kompetanseheving og tverrfaglig samarbeid.

I Norge er «alle» enige om å sette etikk høyt opp på agendaen, mens arenaene for å skape en felles grunnleggende forståelse for etiske prinsipper i liten grad finnes.

Teknologier er (...) grenseløse, og det er ikke alltid enkelt å definere hva som er positive løsninger kontra potensiell skaderisiko

Nito mener at nyutdannede ingeniører og teknologer må være forberedt til å møte de etiske dilemmaene de vil møte i arbeidslivet. Derfor må etikk gis tilstrekkelig oppmerksomhet i utdanningen av ingeniører og teknologer.

Framtidas nyutdannede ingeniører og teknologer må ha en god og felles forståelse for at etisk refleksjon i tilknytning teknologiutvikling er en del av deres faglige ansvar. Dette må dagens utdanningsinstitusjoner ta på alvor.

Dette er spesielt viktig i en tid hvor kunstig intelligens utvikles i rasende fart og stadig tas i bruk på flere områder. I et tillitssamfunn som det norske, tar vi gjerne for gitt at ny teknologi skal forbedre menneskers livskvalitet. Teknologier er imidlertid grenseløse, og det er ikke alltid enkelt å definere hva som er positive løsninger kontra potensiell skaderisiko.

Mange ingeniører er i frontlinjen i arbeidet med å utvikle autonome systemer som kombinerer maskinell intelligens med eksisterende prosesser. Ofte kan en ingeniør være ansatt for å optimalisere et produkt eller en prosess uten å ha det store bildet av mulig ytelse og bruk av det totale produktet en bidrar til. Det haster derfor å etablere arenaer hvor ingeniørene sammen med andre profesjoner kan diskutere etiske problemstillinger på en direkte og åpen måte.

Både privat næringsliv og offentlig sektor må sørge for å etablere gode arenaer til å ta vanskelige etiske debatter rundt bruk og mulig misbruk av teknologiske produkter og løsninger. Dette ansvaret må både produsenter, leverandører og innkjøpere ta. Samtidig må myndighetene sikre grunnleggende kompetanse og tilgang til livslang læring om automatiserte beslutningsprosesser. I tillegg må de sørge for retningslinjer og lovverk som regulerer og definerer ansvarsforhold ved misbruk av teknologiske løsninger.

God etisk refleksjon om kompliserte tema krever både kunnskap og treningsarenaer, og vi etterlyser begge deler.

Les også