Nito-advokatene svarer på spørsmål om arbeidsrett

– Delvis permitterte brukes som tilkallingsvikarer

Nito-advokatene rapporterer om problematiske forhold under covid-19-pandemien.

Se opptak fra Nitos direktesending, der advokatene sankket om ulike regler tilknyttet arbeidsliv og covid-19-pandemien.

Nito-advokatene rapporterer om problematiske forhold under covid-19-pandemien.

Under en direktesending på nett fredag morgen svarte arbeidsrettsadvokatene i Nito, Kirsten Rydne og Fredrik Lund Skyberg på spørsmål som berører ansatte som er rammet av covid-19-pandemien.

Advokatene snakket blant annet om nye regler for dagpenger for ansatte med spesialistvisum, permitteringsvarsel og bestemmelsen om at arbeidsgiver har plikt til å betale ansatte lønn både for 1. mai og 17. mai. Seere kunne sende inn spørsmål før og underveis i sendingen.

Øverst i artikkelen kan du se opptak fra den direktesendte sendingen.

– Ikke lenger en uforutsett hendelse

Et spørsmål som advokatene fremdeles får i disse dager er spørsmål om arbeidsgivers rett til å varsle med to dagers eller 14 dagers frist for ansatte som skal permitteres.

Lund Skyberg fortalte at det er en del misforståelser knyttet til det.

– Det er ikke slik at det er blankofullmakt til å permittere med to dagers frist, selv om vi er i en koronasituasjon, sa han.

– Det er et krav om at det skal være et uforutsett element i bakgrunnen for permitteringen, og etter hvert så begynner korona å bli hverdagen, fremfor noe uforutsett, sa han videre.

Advokaten hadde med seg en graf i sendingen som skulle illustrere dette:

Grafen til advokat Fredrik Lund Skyberg viser at korona i dag ikke kan regnes som en uforutsett hendelse, som gir anledning til to dagers varslingsfrist for permittering. Skjermbilde: Nito

Grafen løper fra 12. mars, da tiltak ble iverksatt, og folk ble permittert. På det tidspunktet var konsekvensene av koronapandemien uforutsette. Da kunne det være et grunnlag for at man hadde et behov for å bruke to dagers varslingsfrist ved permittering, forklarte han.

Etter hvert som tiden gikk så man at det uforutsette elementet forsvinner mye med en gang, og så gradvis vannes ut.

– Hvis man i dag gir beskjed om at man skal permittere med to dagers frist på grunn av korona, da er det svært lite sannsynlighet for at det vil være en uforutsett hendelse, påpekte Lund Skyberg.

Plassering av arbeidsdager

Advokat Kirsten Rydne kommenterte rundt fridager, der hun fortalte at de registrerte problemer tilknyttet delvis permitterte og fridager i påsken. Det er også aktuelt nå i mai, når det er mange bevegelige fridager.

– Under koronakrisen har mange blitt delvis permittert. Vi  opplevde at arbeidsgiveren plasserte arbeidsdagene utenom helligdagene, slik at de får maks ut av arbeidskraften.

Kristen Rydne, advokat i NITO, portrett på kontoret i dagslys.
Kristen Rydne er advokat i NITO, Foto: NITO

Hun forklarte at når man er deltidsansatt, så har man vanligvis faste dager der man jobber, og bevegelige helligdager vil fordele seg ganske rettferdig over et år.

– Som fast ansatt med en fast månedslønn, så har du krav på lønn på helligdager. Men du har ikke krav på kompenserende fri, hvis du uansett skulle ha fri på den aktuelle helligdager, understreket hun og tydeliggjorde budskapet:

– Delvis permitterte arbeidstakere skal ikke akseptere at arbeidsgiver flytter på arbeidsdagene, sånn at de manøvrerer unna fridagene

Les også

Delvis permitterte brukes som tilkallingsvakter

Videre fortalte hun om et annet problem de erfarer knyttet til plassering av arbeidsdager, nemlig at mange arbeidsgivere har valgt å permittere i for høy permitteringsgrad. Det vil si at de fortet seg med å permittere, men så viste det seg at det var mer arbeid enn de hadde tatt høyde for.

– Det vi ser nå er at de delvis permitterte blir kalt tilbake i arbeid med jevne eller ujevne mellomrom. De brukes som en slags tilkallingsvakter, og det kan ikke være riktig, sa hun.

Hun påpekte at utfordringene med permitteringer er at det ikke finnes klare, lovfestede regler:

– Vi vet ikke helt hva vi skal basere protestene på. Men det er krav til arbeidsavtalene at de skal inneholde en klar angivelse av arbeidstidens lengde og plassering.

Advokaten mener at dette også må også gjelde  for de delvis permitterte.

– Du må ha en viss forutsigbarhet for når du skal jobbe. Du må vite når arbeidsdagen er plassert og hvis du stadig blir kalt tilbake for å arbeide, da er det grunnlag for å revurdere permitteringsgraden, eller trekke permitteringen, sier hun.

Timelønnedes rettigheter på 1. og 17. mai

Lund Skyberg snakket videre om fridager og om særreguleringen av 1. mai og 17. mai. Disse dagene har en egen lov om betalingsplikt. Den går ut på at også timelønnede, som ellers ikke har krav på lønn hvis de ikke jobber på fridager, likevel skal få lønn.

– Hvis du for eksempel er innleid konsulent og skulle ha jobbet den 1. og 17. mai, da skal du ha lønn for de timene du skulle ha jobbet, sa han.

Han fortalte videre om en sak han fikk på sitt bord, der en arbeidsgiver hadde vært noe kreativ, der arbeidsgiver hadde formulert at betaling for 1. og 17. mai var innbakt i timelønnen.

– Det går ikke, denne loven er her nettopp for å sikre at man får lønn for disse dagene, dersom de faller på dager man ellers skulle ha jobbet. Man kan ikke bake det inn i timelønnen, understreket han.

Les også

Spesialistvisum

Neste sak som advokat Rydne snakket om, er en problemstilling Nito har jobbet lenge med. Det handler om spesialister som kommer til Norge på spesialistvisum og som ikke har hatt rett til dagpenger.

Nå har det kommet et forslag til en midlertidig forskriftsendring, som innebærer at arbeidstakere som kommer fra land utenfor EØS-området får rett til dagpenger frem til 31. oktober, selv om de ikke fyller det generelle vilkåret for til rett til dagpenger, at de kan ta annet arbeid.

– Det løser store problemer for virksomheter som har  dratt til utlandet og rekruttert kompetanse som de har behov for. Hvis de ble permittert uten rett til dagpenger, så mistet man dem. De dro hjem, for man kan ikke leve i Norge uten penger, sa hun.

Hun fortalte at det også førte til at man måtte velge å skjerme spesialistene mot permitteringer.

– Arbeidsgiver måtte skjerme de utenlandske spesialistene mot permitteringer og heller permittere en annen som kanskje hadde lengre ansiennitet og hadde en kompetanse som man hadde større behov for under permitteringsperioden, sa hun.

Nito har i forbindelse med dette forslaget sendt en høringsuttalelse, der de ber om ordningen videreføres som en permanent ordning.

Advokatene var også innom temaer tilknyttet belastningsskader som følge av hjemmekontor og svarte på hvilke regler som gjelder for kvalifisering av dagpenger.

Les også