Jenter og teknologi

Bedriftene betaler for at disse NTNU-studentene skal komme på besøk

Finn er høyt oppe på lista over attraktive arbeidsgivere for IT-folk. Likevel er de blant teknologibedriftene som betaler for at unge kvinner skal besøke dem i studietiden.

Karen Hompland (t.v.) Julie Victoria Kongsten som går førsteklasse datateknologi ved NTNU, og Nora Berg Bjørnevoll som er en av fire videregåendejenter med på turen.
Karen Hompland (t.v.) Julie Victoria Kongsten som går førsteklasse datateknologi ved NTNU, og Nora Berg Bjørnevoll som er en av fire videregåendejenter med på turen. (Eirik Helland Urke)

Finn er høyt oppe på lista over attraktive arbeidsgivere for IT-folk. Likevel er de blant teknologibedriftene som betaler for at unge kvinner skal besøke dem i studietiden.

De to studentene Karen Hompland og Julie Victoria Kongsten går første året på datateknologi på NTNU. De har fått et godt inntrykk av Finn-kulturen etter en halv dag i lokalene.

– Jeg likte veldig godt at de sa at det er bra å feile, for da lærer du noe, sier Kongsten.

Hvert år betaler teknologibedrifter i Oslo for at unge kvinner som tar første års IT-utdannelse ved NTNU skal få fly og opphold i noen dager.

I år er det 150 jenter som er i Oslo for tre dager med intense møter med teknologibedrifter som på sikt kan bli arbeidsplassen deres.

Ifølge Universum er Finn.no på topp tre over attraktive arbeidsplasser for IT-studenter. Likevel er Finn med og spleiser på å få NTNU-studentene til Oslo.

– Vi bygger et «employer brand». Vi vil jo gjerne at flinke folk skal tenke på oss når de er ferdig med studiene, og ha lyst til å komme hit og jobbe, sier Nicolai Høge, teknologidirektør i Finn.

Finn-avdelingen skal ha 20 prosent kvinner

Men hensikten er likevel å vise seg litt fram.

– Vi er interessert i å vise fram lokalene våre og hvordan vi jobber. Kulturen vår sitter i veggene, så det er best å få dem hit for å vise dem hvordan vi jobber og hva vi jobber med, sier Høge.

Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H) snakket til de unge studentene. Foto: Eirik Helland Urke

Hans avdeling har gått fra 12 prosent kvinner for to år siden, til 19 prosent nå. Målet er 20 prosent i løpet av 2020, og det målet skal i stor grad nås ved hjelp av nyansettelser.

Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H) sier at hun fortsatt setter seg inn i området hun skal være minister for, men at det er en ting hun vet:

Teknologi må være tilpasset hele befolkningen, også fra et forbrukerperspektiv.

– Teknologi kan ikke være bare av menn for menn, sa Helleland til studentene, og fortalte at i hennes familie er det hun som er innkjøpssjefen.

– Det kan jeg si nå som jeg ikke er likestillingsminister lenger.

Mener bransjen endrer seg 

Helleland understreker at hvis Norge ha IT-løsninger som hevder seg i verdensklasse, må selskapene også ansette kvinner som utvikle løsninger som appellerer til kvinner.

– Det handler om måten teknologi tilbys på. Det må gjøres mer interessant for hele befolkningen, sier Helleland, som også mener at det ikke lenger er sånn at programmerere bare kan være gutter som har brukt store deler av livet på gaming.

– Det er mange jenter som har skjønt at dette er kult. Ting har endret seg på kort tid, sier Helleland.

Line Berg, leder for Jenteprosjektet Ada, mottar i tillegg telefoner fra selskaper som vil være med og sponse studentenes Oslo-tur. Akkurat nå er det omtrent 30 selskaper på venteliste.

Ada-jenter på besøk hos Finn. Foto: Eirik Helland Urke

– Det er litt rart å si nei til noen som ringer og tilbyr penger, sier Berg.

Hennes klare inntrykk er at selskapene inviterer studentene til seg for å profilere seg på lang sikt. De kan ha både fem og seks år igjen av studiet.

Hun mener selskapene ser på det som et samfunnsansvar å jobbe for bedre kjønnsbalanse i teknologisektoren.

– Arbeidet er større enn bare å profilere seg selv, sier Berg.

Les også

Ikke noe de gjør for å være snille 

For Adas del er Oslo-turen, som de kaller den, et ledd i å forhindre frafall.

Hun forteller at studenter med veldig gode karakterer, som kan være vant til å være best i klassen, kan gå på den uvante smellen det er å stryke på en oppgave eller slite med å forstå pensum.

– Det er matematiske ligninger som kan være ganske tørre å komme gjennom.

99 prosent av jentene sa etter Oslo-turen at de var mer motivert til å fortsette på studiet. Blant annet fordi de har hørt flinke kvinner i attraktive jobber fortelle at de strøk til sin første eksamen eller slet med faget.

For noen år siden måtte Ada eksplisitt be om at studentene skulle få høre historier om folks feil, men nå er ikke det nødvendig lenger.

For Ada er det viktig å understreke at turen er fullfinansiert av private sponsorer.

– Dette er ikke noe vi gjør for å være snille mot jentene, sier Berg.

Les også