Grønn omstilling i oljebransjen

Både Tekna og Naturvernforbundet vil gi oljefolk grønn omskolering

– Det er viktig at vi ikke går fra olje til arbeidsledighet, sier Audun Johnson i Naturvernforbundet.

Færre jobber i oljebransjen må føre til raskere grønn omstilling, mener både Tekna og Naturvernforbundet.
Færre jobber i oljebransjen må føre til raskere grønn omstilling, mener både Tekna og Naturvernforbundet. (Bilde: Colourbox)

– Det er viktig at vi ikke går fra olje til arbeidsledighet, sier Audun Johnson i Naturvernforbundet.

Regjeringens varslede grønne omstillingspakke kommer i slutten av mai.

Pakken vil inneholde økte midler til forskning, utvikling og innovasjon. Målet er et mer mangfoldig, grønnere og mer konkurransedyktig samfunn.

Nå sier både Tekna og Naturvernforbundet at de ønsker seg midler til en grønnere omstilling av oljebransjen:

  • Penger til etterutdanning mot grønnere bransjer.
  • Penger til å holde hjulene i gang på kort sikt, uten å stimulere til økt oljeproduksjon.
  • Penger til å skape nye og grønne arbeidsplasser på litt lengre sikt.

Bekymret for folk med oljejobb

I Naturvernforbundet mener de at krisepakken til oljenæringen burde vært brukt til en grønnere omstilling, og at fortsatt satsning på oljebransjen ikke bare går utover klimaet, men også bare utsetter problemet at norsk økonomi og norske arbeidsplasser i for stor grad er avhengig av etterspørselen etter olje og sårbare for endringer i oljeprisen.

Portrettfoto
Audun Randen Johnson, energi- og klimarådgiver i Naturvernforbundet. Foto: Naturvernforbundet

– Vi er veldig bekymret for folk i oljenæringen og leverandørbransjen. Det har vi vært lenge, sier Audun Randen Johnson, energi- og klimarådgiver i Naturvernforbundet.

Bekymringen er at antall jobber i oljenæringen vil fortsette å falle og at folk blir arbeidsledige i stedet for at vi skaper nye grønne jobber.

– Vi er opptatt av at vi må bruke krisen til å omstille oss. Vi er for avhengige av olje og sårbare når oljeprisen faller, sier Johnson.

Vil plugge og vedlikeholde 

På kort sikt ønsker Naturvernforbundet at krisehjelp ikke bidrar til økt aktivitet, men heller brukes til plugging av gamle oljebrønner og vedlikehold av oljeplattformer.

På litt lengre sikt ønsker de at statlige penger går til å stimulere til grønne arbeidsplasser innenfor grønn skipsfart, havvind og karbonfangst og -lagring.

– Dette dreier seg ikke om å stanse all olje- og gassvirksomhet, men at man ikke skal lete etter mer olje i nye områder. Det handler også om at krisepakker til oljeindustrien stimulerer til økte investeringer og bare skyver problemene fram i tid, sier Johnson.

Tekna vil holde hjulene i gang

President i Tekna Lise Lyngsnes Randeberg sier at de både må tenke på kort og lang sikt nå når oljebransjen igjen er i en ny krise.

– Vi må tenke på hvordan vi skal holde hjulene i gang, samtidig som vi i større grad må stimulere til en grønn omstilling av norsk næringsliv. Det er ikke enten olje eller ikke olje, sier Randeberg.

Det er veldig enkelt for arbeidsgiver å permittere

Hun mener regjeringens tiltak bør ha en kortsiktig og umiddelbar effekt på sysselsetting og verdiskaping. Samtidig må tiltakene sikre konkurranseevnen til norske arbeidsplasser og omstillingen til en grønnere økonom.

Hun mener oljeselskapene må bruke tiden nå til å tenke kompetanseheving og bedriftsintern opplæring.

– Det er veldig enkelt for arbeidsgiver å permittere, men istedenfor å ha folk gående på gress, er utdanning en av løsningene.

Randeberg mener folk på dagpenger må ha muligheten til samtidig å ta studiepoeng ut året, ikke bare til 1. september. Tidsfristen gjør det vanskeligere å ta fag ved høyskoler og universiteter. 

– Jeg har såpass tro på Teknas medlemmer at hvis de starter på et kurs nå, tar de eksamen til jul selv om de kommer tilbake i jobb. Men denne ordningen, slik den er nå, støtter bare dyre, skreddersydde etter- og videreutdanningsprosjekter, sier Randeberg. 

Også Naturvernforbundet ønsker støtte til omskolering.

– Vi mener at dagens ansatte i olje og gass kan tilbys omskolering og etterutdanning. De som lager understell til oljeplattformer kan lage havvind. Noen har kompetansen som er nødvendig for omstillingen, andre trenger delvis ny kompetanse, sier Johnson.

– Det er viktig at vi ikke går fra olje til arbeidsledighet, sier han.

Advarer mot ulønnsomme prosjekter

Sammen med blant andre WWF, Bellona, Greenpeace og Skift (næringslivets klimaledere), har Naturvernforbundet sendt et brev til finanskomiteen på Stortinget der de advarer mot at skattelette er et incentiv til å gjennomføre prosjekter som verken er klimavennlige eller lønnsomme.

– Det er ingen garanti for at skattelettelsene vil komme de ansatte i leverandørindustrien til gode. Det er bedre at de for eksempel får kutt i arbeidsgiveravgiften.
Naturvernforbundet vil heller bruke pengene på å omskolere dagens ansatte i olje og gass og skape nye klimavennlige arbeidsplasser gjennom å styrke grønne næringer.

Grønne tiltak i revidert nasjonalbudsjett

I slutten av mai vil regjeringen legge fram en tiltakspakke for grønn omstilling. 

Pakken skal bidra til at tempoet holdes oppe i klimapolitikken. Pakken består av blant annet mer penger til forskning, utvikling og innovasjon, styrking av Enova, og økt bevilgning til grønn skipsfart.

I regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett som ble lagt fram 12. mai fikk blant annet følgende sektorer penger under kategoriengrønn omstilling og vekst:
Kollektivtransport: Regjeringen foreslår 1 500 millioner kroner for å kompensere for tapte billettinntekter for kollektivtransporten. Dette vil bidra til å opprettholde kollektivtilbudet gjennom en situasjon med lavere aktivitet.
Nysnø: Regjeringen foreslår nå 300 millioner i økt kapital til Nysnø. Dette vil øke Nysnøs kapasitet til å investere i bedrifter med lovende klimateknologi.
Totalt vil Nysnø ha fått tilført 1 milliard kroner i 2020.
Midlene skal rettes mot vekstbedrifter som kommersialiserer klimavennlig teknologi og som ikke er børsnoterte.
Grønn skipsfart: Regjeringen foreslår å omdisponere 100 mill. kroner til grønn skipsfart: 25 millioner kroner til Grønt Skipsfartsprograms arbeid for grønn flåtefornyelse av lasteskip og 75 millioner kroner til en kondemneringsordning for nærskipsfarten.

 

– Vi sier ikke at det er enkelt og at alle kan gå rett over til andre næringer. Det vil være krevende, men alle er enige om at vi skal ha den omstillingen. Vi kan bruke pengene på elferger, bygging av jernbane og offentlige byggeprosjekter, sier Johnson.

Han viser også til at kommunene har ønskelisten klar, med klimavennlige prosjekter de mangler penger og folk til gjennom Klimasats-prosjektet. Mer penger til forskning og utdanningsretninger innenfor grønn omstilling mener de også bør inngå.

Har erfaringer fra forrige krise

Tekna ønsker også langt mer støte til underskogen av forskning på teknologi, på havvind, til grønn skipsfart og den statlige gründerstøtten Nysnø.

– I forrige krise så vi ganske omfattende teknologioverføring fra andre bransjer, sier Randeberg.

Hun trekker fram eksempelet horisontal boring, en teknikk utviklet for Nordsjøen, som viste seg å være nyttig når gamle rør skal skiftes. Folk med erfaring fra horisontal boring så at ikke hele gata måtte graves opp.

Hun mener kompetanseoverføring fra oljesektoren er helt avgjørende for å lykkes med grønt skifte.

– Norge har bygget opp verdensledende kompetansemiljøer innen olje- og gassvirksomheten. Skal vi lykkes med det grønne skiftet må vi sikre at kompetansen som muliggjør overgangen til lav og nullutslippssamfunnet ikke går tapt. Alt dette skulle helst skjedd i går, derfor er vi veldig utålmodige med tanke på den grønne omstillingspakken fra regjeringen, sier Randeberg. 

Les også