Kurs og etterutdanning

– Å tro at man kan ta en master og så "stå stille" i femten år etter det, er helt urealistisk

Hver dag er tusenvis av norske arbeidstakere på kurs, og flere må det bli. Samtidig opplever flere at arbeidsgivere strammer inn på etterutdannings-mulighetene.

Å tro at man kan ta en master og så "stå stille" i femten år etter det er helt urealistisk, sier Per Gunnar Eklund, som teknisk sett er på 2 kurs denne dagen.
Å tro at man kan ta en master og så "stå stille" i femten år etter det er helt urealistisk, sier Per Gunnar Eklund, som teknisk sett er på 2 kurs denne dagen. (Eirik Helland Urke)

Hver dag er tusenvis av norske arbeidstakere på kurs, og flere må det bli. Samtidig opplever flere at arbeidsgivere strammer inn på etterutdannings-mulighetene.

En gang i framtiden kommer vi kanskje til å kunne klone oss selv. 

I så fall kunne arealplanlegger Per Gunnar Eklund (34) faktisk deltatt på begge kursene han skulle vært på denne januardagen. Enn så lenge har prosjekteringslederen prioritert samlingen på kurs sertifisering i Virtual Design and Construction (VDC). 

Kurset er et i regi av NTNU, og er den første storskala VDC-sertifiseringen i Norge noensinne. Det er et intensivkurs, med nettkurs og samlinger over ett år. 

– Vi skal visst holde på til åtte i kveld, sier Eklund. – Kurset er mer intensivt enn jeg hadde regnet med, men vi skal ta 15 studiepoeng over få studiedager så det må være sånn.

Eklund jobber i BaneNor, med fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16, og prosjektet vurderer å ta med seg VDC-tankegodset i videre faser. – Da er det viktig at jeg er oppdatert på metodikken, så jeg kan følge opp på en god måte. 

Siden han var ferdig utdannet arealplanlegger i 2011 har Eklund deltatt på en rekke kurs.

– Det handler om å ha oppdatert kunnskap så man kan gjøre jobben sin på en best mulig måte. Utviklingen går fort, å tro at man kan ta en master og så "stå stille" i femten år etter det er helt urealistisk.  

Bekymret over utviklingen

– Behovet for etter- og videreutdanning vil presse seg fram på alle nivåer i arbeidslivet, sier Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg.  

Bilde: Jannicke Nilsen

Teknas medlemmer, i stor grad sivilingeniører, arbeider ofte i bransjer der det er en klar forventning om at man kontinuerlig skal utvikle egen kompetanse.

Det er hard internasjonal konkurranse, noe som betyr at man hele tiden må forbedre seg og holde seg oppdatert på de siste utviklingene.

– Våre medlemmer har også ofte meget spesialiserte ansvarsområder på et høyt faglig nivå. Det betyr at det kan være krevende å finne de kompetansetiltakene man trenger, rett og slett fordi det er få fagmiljøer som har fremragende kompetanse på det de jobber med. Samtidig har vi medlemmer som er gode til å ta til seg ny kunnskap og etterutdanne seg. Det mangler derfor ikke på motivasjonen til å delta i kompetanseutviklingstiltak, sier hun.

Men Randeberg er bekymret over tilbakemeldinger de får om at arbeidsgivere strammer inn på tid og ressurser til slike tiltak, og ikke tenker langsiktig og systematisk om kompetanseutvikling. 

– Når vi spør våre tillitsvalgte, ser vi dessverre at kompetanseheving ikke er drøftet med ledelsen for 43 prosent av våre medlemmer. Vi ser også at bruken av skriftlige karriereplaner er fallende i virksomhetene. Det er bekymringsfullt og må høyere opp på agendaen, sier Randeberg - Våre medlemmer melder dessverre om at «når bedriften har råd til kompetanseheving, har vi ikke tid – mens når vi har tid har vi ikke råd».

Flere mener arbeidsgiver har blitt mer negativ til etter- og videreutdanning enn positiv de siste årene, ifølge Tekna-rapporten Behovet for etter- og videreutdanning i høyutdanningsgruppene:

Vær selektiv og målbevisst

Min nærmeste leder er selv mentor på kurset, og anbefalte meg å delta, forteller Per Gunnar Eklund. 

Men han ser problemstillingen. 

Kurs kan ta mye tid og energi, og det er viktig å ha avklart det med arbeidsgiver. Min arbeidsgiver er veldig opptatt av at vi skal ha riktig kompetanse. Når verktøykassen til prosjekteringsledelse blir større på grunn av teknologisk utvikling, krever det jo en del kursing for å greie å bruke det riktig. Det er stor forskjell på å “ha hørt om” noe og faktisk kunne implementere det i organisasjonen. Sånn som dette kurset er bygget opp - med intensive samlinger - fungerer bra fordi man får kombinert teori og praksis tilbake på jobb. 

På kurset er også Bjarte Nesse (48), prosjektdirektør i Sweco. Etter 25 år i bransjen har Nesse sett de store endringene fra innsiden. 

Bransjen er knapt til å kjenne igjen de siste ti årene. Man har langt mindre tid på gjennomføringen av prosjektene og det stiller større krav til prosjektledelse, planlegging og metodikk - da blir kurs viktig for å holde seg oppdatert. De siste ti årene har det vært stort fokus på det - jeg er vel på to til fire kurs i året, av varierende omfang. 

NTNU Videre

  • Et kurs på 7,5 studiepoeng er beregnet til

om lag 200 arbeidstimer, og tilsvarer 25

prosent av et studiesemester på fulltid.

  • De fleste tar utdanning ved siden av jobb. 
  • For å få det til å gå opp er de fleste kurs en kombinasjon av samlinger og nettbaserte. 
  • De som deltar på samlinger fullfører oftere. 
  • De fleste oppgir å være svært motiverte. 

Kilde: NTNU Videre

Nesse har en mastergrad innen konstruksjonsteknikk (MSc CE), med kurs og etterutdanning innen prosjektledelse. Utviklingen har gjort Nesse til en selverklært kyniker.

– Det går med mye tid og penger på kurs, da er det viktig å prioritere godt og være målbevisst. Du skal komme ut på andre siden med ny kunnskap som kan brukes. Hadde jeg ikke trodd dette kurset ville gi meg det hadde jeg brukt tiden min på noe annet. 

Kunne du lært det du lærer på dette kurset på noen annen måte, for eksempel selvstudium eller kortere nettkurs?

De fleste temaene på kurset er kjent isolert sett, men kurset fokuserer på hvordan man på en bedre måte organiserer helheten. For eksempel at man etablerer målbare handlinger i alle ledd, så man løpende kan avstemme om man er på rett vei og raskere kan gjøre korrektive tiltak. 

Liten pause i lang dag Hver dag er tusenvis av nordmenn på etter- og videreutdanning. Her er to av dem på vei til lunsj, Bjarte Nesse og Per Gunnar Eklund. Foto: Eirik Helland Urke

Nesse ser også et samspill mellom økt fokus på etterutdanning og utviklingen i bransjen. 

Vi i Norge er gode på å ta i bruk nye metoder og løsninger - og klarer å få det fra prat til praksis. Se på BIM, det kom for cirka ti år siden og i dag i er dette vanlig praksis i Norge.  Utenfor Norge er utviklingen kommet mye kortere. 

Myndighetene må ta grep

– Tekna jobber nå med en ny undersøkelse for å  kartlegge behovet for etter- og videreutdanning blant våre medlemmer,  for konstruktivt å kunne spille inn mulige tiltak til arbeidsgiversiden, sier Lise Lyngsnes Randeberg.

I Teknas hovedavtale med NHO er det også et eget kapittel som skal sikre at virksomhetene har en plan for kompetanse og at de tillitsvalgte tas med i utformingen av denne planen.

– Mulighetene for kompetanseutvikling er også viktige for mange av våre tillitsvalgte når det forhandles lokalt. Vi jobber også politisk for å sikre bedre rammer for etter- og videreutdanning i Norge. Vi ser at aktører som besitter høy faglig kompetanse må bli flinkere til å dele dette på tvers. Det er her snakk om blant annet universiteter og høyskoler som besitter mye kunnskap, men som i for liten grad er innrettet for å samarbeide med aktører i arbeidslivet om å utvikle etter- og videreutdanningstilbud som er relevant for arbeidslivets behov, og som lar seg kombinere med en travel arbeidshverdag, sier Randeberg.

I tillegg er regelverk og finansieringssystem for universiteter og høyskoler i stor grad innrettet for å produsere flest mulig grader, og i liten grad for å tilby etter- og videreutdanning.

– Her må myndighetene ta grep dersom vi skal få fremgang, mener Randeberg.

Kan ikke bli ekspert i alt

Etter eller videreutdanning (EVU)

Etterutdanning

  • Kurs som gir vedlikehold og oppdatering av kompetanse innenfor eksisterende utdanningsnivå og stilling.
  • Det dreier seg om kortere kurs som ikke fører fram til formell eksamen eller kompetanse i form av studiepoeng. 

Videreutdanning

  • Emner som gir ny formell kompetanse på universitets- og høyskolenivå.
  • Emnene er underlagt ordinære eksamens- og vurderingsordninger, og gir uttelling i form av studiepoeng innen eller utenfor gradssystemet.
  • Videreutdanning er spesielt tilrettelagt med hensyn til målgruppe, faglig innhold og pedagogisk tilnærming, og har en intensjon om å være tilpasset behov i samfunns- og arbeidsliv.
  • Det foretas egne opptak til videreutdanninger. 

Kilde: UiO

Fra storpolitikk tilbake til lunsjpause på VDC-kurset. Eklunds hovedmotivasjon for å ta kurset er å gjøre jobben sin best mulig, men han tror det er lurt på sikt også. 

– Tar du kurs som øker kompetansen din, er det neppe så dumt for å holde deg attraktiv i bransjen, sier Per Gunnar Eklund.

Og halvveis i VDC-kurset synes han det svarer til forventningene. 

– Det gir meg en merverdi i jobben jeg gjør, og verktøy som gjør at jeg kan bedre samarbeide og koordinere med leverandører og rådgivere, og lede prosjekteringsprosesser effektivt. Spesielt når det er veldig mange rådgivere og entreprenører som også tar kurset, hele bransjen er representert. Det er et viktig aspekt ved kurs - å opparbeide seg faglige nettverk er veldig verdifullt. Som byggherre er det også viktig å se hvordan vi kan gjøre prosjektene bedre med ny teknologi og metodeverk, da vil kvaliteten på våre prosjekter øke, og Bane NOR vil bli en attraktiv byggherre, sier Per Gunnar Eklund. 

Akkurat denne dagen starter det andre større kurset Eklund skal ta i år - et tunnelstudie over ett år. Han får ta det igjen, man kan altså ikke være to steder på en gang - enda. 

– Siste kurset jeg tok før dette VDC-kurset var et kurs i injeksjon i tunnel, gjennom Tekna. Det var veldig spesifikt på et enkelt emne, det jeg skal ta nå er mye bredere. Det er klart det er forskjell på et kortere kurs og det å ta 15 studiepoeng. Her må man arbeide med stoffet et helt år, det blir knadd inn på en helt annen måte. Men man må også vurdere hvor dypt man skal gå i emnene, du kan jo ikke bli spesialist i alt heller. 

– Tror du det er sånn her arbeidslivet blir framover - konstant på kurs? Skal det aldri ta slutt?

– Haha, nei - det er i hvert fall sånn det har vært for meg hittil. Men etter tunnelstudiet, som avsluttes til høsten, tror jeg det blir en liten pause.

Titt inn i framtidens arbeidsliv: Behovet for etter- og videreutdanning vil presse seg fram på alle nivåer i arbeidslivet, i følge Tekna. Foto: Eirik Helland Urke
Les også