Professor Henrik Jakobsen ved Institutt for mikrosystemer USN

70 år gammel gikk Henrik av med pensjon. 6 år etter var han tilbake i jobb

Begynte på jobben igjen som 76-åring. – Det skal bare være hyggelig å gå på jobb nå, sier professor Henrik Jakobsen.

Faglig far: – Henrik er fagets far her på institutt for mikro- og nanoteknologi. Han bygget opp instituttet fra fra null, sier instituttleder Einar Halvorsen.
Faglig far: – Henrik er fagets far her på institutt for mikro- og nanoteknologi. Han bygget opp instituttet fra fra null, sier instituttleder Einar Halvorsen. (Foto: Håvars Solerød)

Begynte på jobben igjen som 76-åring. – Det skal bare være hyggelig å gå på jobb nå, sier professor Henrik Jakobsen.

Henrik Jakobsen (77) har bygget opp en kompetanseplattform for mikro- og nanoteknologi ved Universitetet i Sørøst-Norge i Horten siden årtusenskiftet.

– Kona fikk kreft to år etter at jeg gikk av pensjon. Kreften ble oppdaget for sent. Da hun døde, måtte jeg finne noe å engasjere meg i. Nå jobber jeg med å bidra til videre oppbygging av fagmiljøet ved universitetet, blant annet med å videreutvikle et spesialistmiljø som kombinerer mikro/nanoteknologi og bioteknologi, det som kalles Biomems. Målet er å forske på teknologi som kan gi primærlegene et redskap for å oppdage kreft på et tidlig stadium og dermed øke sjansene for å kunne kurere sykdom før den utvikler seg, sier Jakobsen.

– Vår faglige far

Jakobsen startet yrkeskarrieren med industriell forskning som ansatt hos Sintef i Oslo gjennom 1970-tallet. I 1985 var han en av tre gründere som startet Sensonor i Horten. Oppstarten inneholdt alt fra kamp for å overleve økonomisk til suksess med gjennombrudd i fly- og bilindustrien.

– Vi solgte over 300 millioner dekktrykksensorer produsert i Horten. Før produktet nådde så langt, var det perioder hvor vi ble presset fra alle kanter. Jeg føler at jeg har vært med på det meste. Erfaringene deler jeg med bedrifter og gründere i oppstartsfasen, og som medveileder for doktorgradsstudenter, sier Jakobsen.

Stort i smått: Henrik Jakobsen med en silisiumskive med sensorer laget i laboratoriet. Foto: Håvars Solerød

Tittelen på visittkortet er professor ved Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime studier, Institutt for mikrosystemer.

På campus for Universitetet i Sør-Øst Norge (USN) i Vestfold, som heter Bakkenteigen, er det også ingeniørstudier med røtter tilbake til landets første ingeniørutdanning på Håkonsvern i Horten. Der utdannet de teknikere til marinen fra 1850-tallet.

Utsikten fra kontoret til Jakobsen i 3.etasje viser et område klart for utvidelse. Bygget ligger i Forskningsparken. Her er administrasjon og fagpersoner for mikro- og nanoteknologi, samt 30 doktorgradskandidater.

Statlige støttespillere som Innovasjon Norge holder til i samme hus, samt innovasjonsselskapet Microtech Innovation (MTI), inkubatorbedriften Silicia og en rekke oppstartbedrifter. På «premieveggen» på instituttet henger diplomer fra fullførte doktorgradsstudier.

– Henrik er vår faglige far. Han ble ansatt for å starte mikro-nano-aktiviteten og har bygget det opp fra null. Ingen andre fagmiljøer ved universitetet matcher oss på antall vitenskapelige publiseringer. Selve bygget er også hans idé, sier instituttleder Einar Halvorsen, som ønsket senioren tilbake på jobb.

– Jeg prøver nå å jobbe mer lekent og være mer meg selv enn jeg har gjort tidligere i livet

Henrik Jakobsen, professor, USN

Jakobsen og kollegene har lykkes med å bygge et nasjonalt senter for sitt fagfelt tett knyttet opp mot næringslivets behov.

– 30 prosent av inntektene våre kommer fra oppdrag fra næringslivet. Det vil vi bygge videre på. Samarbeidet skaper verdier for begge. At bedrifter ønsker å benytte vår kompetanse viser at miljøet vårt er relevant, sier Jakobsen.

Les også

Lange løp

Forskningsparken har romslige, moderne laboratorier som legger til rette for forskning og oppdrag på mikro/nano-nivå.

– Da jeg begynte som forsker på slutten av 60-tallet, var det mulig å lage rundt 100 transistorer på en brikke. I dag rommer de mest avanserte brikkene 20-30 milliarder transistorer. Mikro/nano er nå en av verdens viktigste og mest avanserte teknologier. Ofte er det et langt løp fra idéstadiet frem til ferdig produkt. Det krever langsiktighet og forståelse for helheten i prosessen. Der kan jeg bidra med erfaring og kontakter. På det nye fagfeltet, mikro/nanoteknologi i kombinasjon med bioteknologi, har jeg ikke tilstrekkelig relevant kompetanse. Min jobb er å legge til rette, utvikle strategi for nye prosjekter og gi råd, for slik å være med på å skape en plattform for forskning og innovasjon, sier Jakobsen.

Han viser frem et nytt produkt som står utstilt på instituttet. En tynn tråd med integrert bevegelsessensor festes på hjerteveggen for overvåking etter operasjoner.

– Tråden med sensor dras enkelt ut etter et par dager, uten inngrep. Det har tatt 16 år fra vi startet forskningen til vi fikk produktet frem til kommersialiseringsfasen, sier han. 

Jakobsen har forøvrig også bidratt med sensorikk til Mars-roveren.

Arbeidet med et mikrosystem som skal oppdage kreft, er i startfasen.

– Jeg oppdaget at dette var et område hvor det var gjort lite i Norge. Det er jobbet mye med å kurere sykdommen, men ikke like mye med å kunne oppdage sykdom tidlig. Ved USN vil vi bygge opp et fagmiljø med den rette kompetansen til å forske på nye tekniske hjelpemidler for dette feltet. 

Les også

Stresser ikke

Jakobsen tar heller trappene enn heisen opp til kontoret. Han fremstår yngre enn alderen, og sier arbeidet gir ham mer energi enn det tar i dag.

– I disse dager jobber jeg tilnærmet fulltid, men det er ikke noe stress. Jeg legger opp min egen arbeidsdag og jobber med et felt med store muligheter for nye fremskritt. Det skal være hyggelig å gå på jobb nå. Samtidig er jeg en person som liker å si ja.

En positiv holdning til å jobbe har mye å si, mener Jakobsen.

– Jeg prøver nå å jobbe mer lekent og være mer meg selv enn jeg har gjort tidligere i livet. Jeg har også hatt mine helseutfordringer med en bypassoperasjon for 8 år siden, men nå føler jeg meg i fin form, sier Jakobsen.

Han går tur hver kveld, trener på helsestudio to ganger i uken, går mye på tur i helgene og liker å gå i teater og på konserter. Etter at han ble alene, har han engasjert seg i det lokale historielaget og besøker jazzklubben for å bygge nye nettverk.

– Det sosiale på fritiden er viktig for kreativiteten på jobb, sier Jakobsen.

Les også